Lekser.....en psykisk kamp for gutten min.

Det går heldigvis greit om morgenen nå for tiden. Etter det som skjedde på sfo har han jo fått beskjed at han må bruke litt tid på å bygge opp min tilitt til han. Jeg må liksom finne ut hvordan jeg skal klare å gi han konsekventer av handlinger slik at han lærer. Skrik og skrål hjelper jo ingenting på noen barn.
I dag var han på sfo og jeg hadde avtalt med lederen å prate med han ang det som skjedde.
Vi hadde en lang fin prat, en trivelig og utrolig snill mann som er utrolig flink med barna der.
Han har blitt flink med å ta med sekken sin inn og helt til lekseplassen, dette er vel noe som vi har da jobbet med siden første klasse og nå går han i tredje.

MEN lekser er en kamp hver gang som oftes. Som lesing i dag, han leser to ord og vimser rundt på stolen og kommer med allt av unnskyldninger for å slippe. Han hiver hode framover, leser et ord og hiver det bakover igjen og snurrer med øynene........Jeg står ved sidenav han hele tiden, holder fingeren min der han skal lese og kommer med oppmuntrende ord hele tiden for å få han videre. Han fortsetter litt til og snur seg alle veier på stolen og ser mer opp i taket enn i boka.
Til slutt kom vi til en kompromiss, han skulle få lov å få en bolle med korn etter lesing og svar på oppgaver.. Det vil si at han fikk en bolle med korn før middag og det pleier han ikke få lov til.Da leste han fint og gutten er flink til å lese hele setninger bare han vil og ønsker. Så da fikk han masse av ros etter lesing, i tilegg klarte han to spm nesten helt alene, både lese de og svare i boka.
Matte er han veldig glad i og disse matte bøkene nå er jo så fine med masse tegninger av lastebiler og greier, så det syntes han var kjempegøy å gjorde helt på egenhånd.

Jeg er glad vi har et stort badekar for han elsker å bade, det er også en god teknikk jeg bruker før kveldstellet her. Han er avslappet(litt) og forbereder seg for han vet hva som skjer.
Leggingen i dag gikk også veldig bra, han er mer sliten etter sfo enn da han er hjemme rett etter skolen, så han sovnet fort.

Slike dager som går såpass greit er så gode dager. Mange ganger sitter en å lurer på hvorfor de setter seg på bakbeina hele tiden så lenge de vet det ikke kommer noe godt ut av det. Sammtidig er mange av handlingene gjerne ubevist først og tenker etterpå.

Jeg sitter å tenker litt tilbake da han var liten, han har ALDRI klart å hatt en hel leke, annet enn slikt briotågskinner og lego. Alt annet av leker pelte han i stykker. Motorikken hans har også vært litt i ubalanse i all tid. Han lå aldri lenge alene som liten, skulle bli bært eller aktivisert.
I trappa høres det ut som en flodehest som kommer, han tror jeg aldri har kommet lydløst noen steder. Han har blitt flink til å lukke utgangsdøren nå da og ikke smelle.
Det er slike småting som hjelper etterhvert, noe har tatt et år, andre ting flere år. Så det nytter liksom ikke si det en gang å regne med at barnet skal høre og lære da. Men jeg holder motet mitt oppe og hans framskritt gjør meg stolt og viser at mine nye teknikker på min sønn fungerer selvom det tar tid.
Selv har jeg endret min holdning og måten jeg oppdrar på denne tiden med min sønn den siste tiden. Øyekontakt, forklare enkelt, forvarsel på ting som skal skje,masse ros, la han prate ferdig, komme til en konklusjon sammen, finne regler for hjemmet sammen og nærhet.