Har vært så sinna i dag, rett og slett forbanna!!!!!
Helt ufatterlig.
Min sønn går på sfo 50%. Dette fordi han stortrives og det gir han muligheten å bli stimulert med andre barn.
I dag var hans dag på sfo, kl 15.10 ringer en mor i klassen hans og forteller meg at MIN sønn er der??
Min sønn har da fortalt til henne at jeg gav han lov og hun gikk å tenkte litt på dette før hun valgte å ringe meg. Dette er da en klassekompis av min sønn og de leker mye sammen. Denne gutten bor et stykke unna og man må gå langs E18 for å komme dit.
MIN første TANKE var da................."hvorfor har ikke SFO ringt meg???"
Jeg var smålig oppskaket og ringte sfo, der tok ei jente som er utplassert tlf og jeg spurte lett om de savnet noen barn i dag.
"tjaaaa.......mulig din sønn" fikk jeg til svar.
Jeg ville ikke lire av meg masse til henne som faktisk er under opplæring, men valgt å ringe rektor. Der fikk jeg rabla ut en hel del i sinne, og han forsto.
Da har barna altså sluttet skolen kl 13.40 og en mor ringer meg 15.20, DET er 1 1/2 time det.......................!!!!
Er det ikke normalt at man har retningslinjer ang dette da? Jeg hiver meg over nettet for å finne regler og lover ang dette. Min kommune har ikke noe ute på nett ang denne skolen men jeg finner mange andre skoler og sfo. Reglene er da ganske klare OG DET ER Å RINGE foreldrene med en gang et barn blir borte!
Er det egentlig noe å diskutere? TENK om noe hadde skjedd med min sønn? 1 1/2 time er lang tid å miste da og når oppdaget de egentlig min sønns fravær?
Gud jeg har vært så skuffet og sinna i dag.
Ikke har jeg fått en eneste tlf samtale etter dette av den ansvarlige som var til stedet om hva som har skjedd, INGEN ting.
Fortell med at jeg ikke er dum her og reagerer unaturlig.
Greit min sønn kan leve i en fantasiverden, men LOVEN er ganske klar på visse punkter.
*Alle barn har rett på omsorg og TILSYN.
* Alle barn også de med diagnose og funksjonhemmede barn har rett på å få tilrettelagdt en hverdag, både i barnehage, skole og SFO.
Så de kan da ikke komme å legge skylden på at min sønn har tendenser å leve i en slags drømmeverden.
De vet han er til utredning og har kjent han i 3 år!
MIN sønn da hadde en utrolig fin forklaring da jeg hentet han.
Han tenkte at siden han sa til moren til sin kompis at han skulle gå hjem 15.30, så ville han være tilbake på sfo før jeg kom så da ville ikke jeg merke noe!
Han er ikke dum.
I bilen spurte jeg han om hva han mente var greie konsekventer av det han hadde gjort?
Ikke tv, husarrest og legge meg tidlig.
Han utrykket gang på gang at han var lei seg og jeg sa det var greit, men at han måtte bevise for meg at jeg kunne stole på han.
Jeg forholdt meg rolig og snakket pent til han.
Han syntes det var greit, selvom han prøvde seg litt når vi var hjemme vet han at han ikke kommer noe lenger med det. Jeg er veldig konsekvent og det har gjordt underverker bare det.
Han kom hjem, vi sleit oss litt gjennom lekser, han badet, spiste kveldsmat, jeg leste også la han seg, uten å stritte i mot.
Han gjør meg så stolt også når han hører på meg. Det viser litt at mine metoder fungerer for oss. Jeg er iallefall innpå den rette veien selvom hans uroligheter og konsentrasjon ikke er bedre.
Han vet godt forskjell på rett og galt.
Nei, gruer meg i morgen når jeg kommer på skolen og forlanger å få prate med rektor og sfo leder og få noen svar. I tilegg vil jeg kreve strengere tilltak rundt rutinene dems uten at det skal bli forskjellsbehandling.
Uff....godt å få ut litt. I tilegg har jeg fått en antibiotikakur av legen pga bihulebettenelsen min. Alle prøver hadde utslag, så nå må vel formen min også kun bli bedre.
Min sønn går på sfo 50%. Dette fordi han stortrives og det gir han muligheten å bli stimulert med andre barn.
I dag var hans dag på sfo, kl 15.10 ringer en mor i klassen hans og forteller meg at MIN sønn er der??
Min sønn har da fortalt til henne at jeg gav han lov og hun gikk å tenkte litt på dette før hun valgte å ringe meg. Dette er da en klassekompis av min sønn og de leker mye sammen. Denne gutten bor et stykke unna og man må gå langs E18 for å komme dit.
MIN første TANKE var da................."hvorfor har ikke SFO ringt meg???"
Jeg var smålig oppskaket og ringte sfo, der tok ei jente som er utplassert tlf og jeg spurte lett om de savnet noen barn i dag.
"tjaaaa.......mulig din sønn" fikk jeg til svar.
Jeg ville ikke lire av meg masse til henne som faktisk er under opplæring, men valgt å ringe rektor. Der fikk jeg rabla ut en hel del i sinne, og han forsto.
Da har barna altså sluttet skolen kl 13.40 og en mor ringer meg 15.20, DET er 1 1/2 time det.......................!!!!
Er det ikke normalt at man har retningslinjer ang dette da? Jeg hiver meg over nettet for å finne regler og lover ang dette. Min kommune har ikke noe ute på nett ang denne skolen men jeg finner mange andre skoler og sfo. Reglene er da ganske klare OG DET ER Å RINGE foreldrene med en gang et barn blir borte!
Er det egentlig noe å diskutere? TENK om noe hadde skjedd med min sønn? 1 1/2 time er lang tid å miste da og når oppdaget de egentlig min sønns fravær?
Gud jeg har vært så skuffet og sinna i dag.
Ikke har jeg fått en eneste tlf samtale etter dette av den ansvarlige som var til stedet om hva som har skjedd, INGEN ting.
Fortell med at jeg ikke er dum her og reagerer unaturlig.
Greit min sønn kan leve i en fantasiverden, men LOVEN er ganske klar på visse punkter.
*Alle barn har rett på omsorg og TILSYN.
* Alle barn også de med diagnose og funksjonhemmede barn har rett på å få tilrettelagdt en hverdag, både i barnehage, skole og SFO.
Så de kan da ikke komme å legge skylden på at min sønn har tendenser å leve i en slags drømmeverden.
De vet han er til utredning og har kjent han i 3 år!
MIN sønn da hadde en utrolig fin forklaring da jeg hentet han.
Han tenkte at siden han sa til moren til sin kompis at han skulle gå hjem 15.30, så ville han være tilbake på sfo før jeg kom så da ville ikke jeg merke noe!
Han er ikke dum.
I bilen spurte jeg han om hva han mente var greie konsekventer av det han hadde gjort?
Ikke tv, husarrest og legge meg tidlig.
Han utrykket gang på gang at han var lei seg og jeg sa det var greit, men at han måtte bevise for meg at jeg kunne stole på han.
Jeg forholdt meg rolig og snakket pent til han.
Han syntes det var greit, selvom han prøvde seg litt når vi var hjemme vet han at han ikke kommer noe lenger med det. Jeg er veldig konsekvent og det har gjordt underverker bare det.
Han kom hjem, vi sleit oss litt gjennom lekser, han badet, spiste kveldsmat, jeg leste også la han seg, uten å stritte i mot.
Han gjør meg så stolt også når han hører på meg. Det viser litt at mine metoder fungerer for oss. Jeg er iallefall innpå den rette veien selvom hans uroligheter og konsentrasjon ikke er bedre.
Han vet godt forskjell på rett og galt.
Nei, gruer meg i morgen når jeg kommer på skolen og forlanger å få prate med rektor og sfo leder og få noen svar. I tilegg vil jeg kreve strengere tilltak rundt rutinene dems uten at det skal bli forskjellsbehandling.
Uff....godt å få ut litt. I tilegg har jeg fått en antibiotikakur av legen pga bihulebettenelsen min. Alle prøver hadde utslag, så nå må vel formen min også kun bli bedre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Kommentarer