Unike Barn

To uker er gått siden vi først begynte med vallergan. Må si jeg har litt splittede følelser ang disse. Gutten min har som regel ikke problemer å sove, men mareritt om natten. Etter vi begynte på disse ble det omvendt, han sleit om kvelden, sov om natten i tilegg var han vanskelig å få opp på morgenen. Nå etter samtale med legen, stopper vi og ser. Kommer mareritt igjen er det ikke noe i veien for å begynne igjen. Satt her om dagen å leste litt på nett og kom da over et skriv om barn som sliter da på natten og div i livet. Der skrev de at barn kan ofte ha nattevåken av for lite aktivitet i løpet av dagen.... Ja jeg har ikke vært så kjempeflink det siste å være ute å leke. Men har nesten ikke hatt ork til det. Gutten min sliter så voldsomt med lekser nå at hver dag er en kamp. Han kan da sitte på stolen å nekte å gjøre noe. Hvordan kan en mor tvinge barnet sitt til å gjøre lekser............... Jo jeg kan si til han at han må sitte på stolen til han er fullført. Da hiver han seg til all...

Nå har gutten min nesten hver natt voknet av mareritt. Har så vondt av han. Jeg blir da sittende oppe til han sover trygt igjen. Han blir da utmattet dagen derpå i tilegg til meg, så nå etter 4 dager nattevåken opp til to ganger pr natt kjenner jeg det voldsomt på kroppen min. Også tenker jeg på han som skal sitte på skolen i en slik modus med manglende søvn. I dag tok jeg steget jeg aldrig hadde trodd jeg skulle gjøre. Jeg ringte legen og fortalte om dette problemet som har oppstått de to siste ukene med nattevåken og han gav gutten vallergan. Legen sa at vi skulle prøve å fokusere på alle div problemer innenfor et tema. Kanskje i bunn og grunn alt faller til et problem til slutt. Så i dag har jeg sittet på nett å lest om vallergan, jeg gir aldri medisiner til barna mine utenom å lese om dette først. På en måte føler jeg det som et lite nederlag å måtte oppsøke legen ang dette, for jeg har liksom alltid klart å løse problemene på en eller annen måte. Så er litt spent i natt fo...

Andre gangen jeg er oppe i natt pga mareritt til sønn min. Han har fobier for edderkopper og de inntar en slik stor plass i nattesøvnen at nå vet jeg ikke hva jeg gjør. Blie helt ødelagt dagen etter både han og jeg. De fleste netter går som normalt men kan si fra 5-10 ganger i løpet av en mnd er det mareritt og da ederkopper..... Er så trøtt...............men sitter her til gutten min har sovnet........han klarer ikke sovne hvis han vet jeg har gått til mitt rom.

Det går heldigvis greit om morgenen nå for tiden. Etter det som skjedde på sfo har han jo fått beskjed at han må bruke litt tid på å bygge opp min tilitt til han. Jeg må liksom finne ut hvordan jeg skal klare å gi han konsekventer av handlinger slik at han lærer. Skrik og skrål hjelper jo ingenting på noen barn. I dag var han på sfo og jeg hadde avtalt med lederen å prate med han ang det som skjedde. Vi hadde en lang fin prat, en trivelig og utrolig snill mann som er utrolig flink med barna der. Han har blitt flink med å ta med sekken sin inn og helt til lekseplassen, dette er vel noe som vi har da jobbet med siden første klasse og nå går han i tredje. MEN lekser er en kamp hver gang som oftes. Som lesing i dag, han leser to ord og vimser rundt på stolen og kommer med allt av unnskyldninger for å slippe. Han hiver hode framover, leser et ord og hiver det bakover igjen og snurrer med øynene........Jeg står ved sidenav han hele tiden, holder fingeren min der han skal lese og kommer med o...

Helt ufatterlig. Min sønn går på sfo 50%. Dette fordi han stortrives og det gir han muligheten å bli stimulert med andre barn. I dag var hans dag på sfo, kl 15.10 ringer en mor i klassen hans og forteller meg at MIN sønn er der?? Min sønn har da fortalt til henne at jeg gav han lov og hun gikk å tenkte litt på dette før hun valgte å ringe meg. Dette er da en klassekompis av min sønn og de leker mye sammen. Denne gutten bor et stykke unna og man må gå langs E18 for å komme dit. MIN første TANKE var da................."hvorfor har ikke SFO ringt meg???" Jeg var smålig oppskaket og ringte sfo, der tok ei jente som er utplassert tlf og jeg spurte lett om de savnet noen barn i dag. "tjaaaa.......mulig din sønn" fikk jeg til svar. Jeg ville ikke lire av meg masse til henne som faktisk er under opplæring, men valgt å ringe rektor. Der fikk jeg rabla ut en hel del i sinne, og han forsto. Da har barna altså sluttet skolen kl 13.40 og en mor ringer meg 15.20, DET er 1 1/2 tim...

Vi var på tivoli i går. En grei ting med 8 åringen her i huset, å komme seg ut, la han få ut litt. Syk og feber har jeg men føler meg pliktig til dette siden jeg har lovet barna dette. Han koser seg veldig med karuseller, lodd og bamsefanging. Det som ikke er noe gøy er uansett hva jeg gir den gutten blir han aldri fornøyd. Han kan komme med utfall som "du lovet meg" "du juger" he he noe jeg aldri har gjort, men fantasien er stor. Kan jo si at for en uke siden lovet jeg han is, så kan han komme med den en uke senere, selvom han fikk is. Jeg er veldig direkte til han, stopper, får han til å se meg i øynene, får han til å gjenta det jeg sier. Ennå går fortsatt noe ikke inn til han. Han er en mester til å sutre når ting ikke går hans vei. Jeg prøver gang på gang å fortelle han at det ikke nytter og at jeg forstår han bedre når han prater. I dag kom en klassekamerat, de har hatt litt opp og ned turer og ofte kommer min sønn hjem og forteller at de ikke er venner. ...