Innser at det aldri vil ende....
Jeg hadde et håp.....det fulgte meg.
Jeg møter veggen, men fortsetter å tro.....
Lurer på om det er tro som holder meg oppe til å fortsette.
Lurer på hva jeg venter på egentlig, for vil det bli bedre?
Vil min sønn noen gang forstå de sosiale kodene........
Han begynner å bli tennåring snart, hvor alt betyr noe for de omkring, så jeg hadde et håp om at det ville bety noe.............selvom jeg vet inni meg at
Dag torsdag 20 okt:
Fin dag første del av skolen, siste time slår han seg vrang. Assistent holder han fast i håndleddet for å få han til å bli på skolen, det hele ender med at gutten min kommer seg løs, drar fra skolen med en sko og uten sekk og jakke.................Han er frossen da han kommer hjem.
Dag fredag 21 oktober:
Han kommer hjem og har hatt en fin dag, men han er frustrert.....noen jenter iklassen har skrevet på facebook siden hans med stygge ord. Jeg går inn å ser og skjeønner dette er siktet til enkeltepisoder hvor min gutt legger seg under pulten.
Jeg ringer rektor forteller at dette er siktet til skolerelaterte saker så må taes opp felles i klassen og jeg ringer foreldrene for å snakke med de. Ikke for å sjenne, men å gi beskjed. Dette er barn som er 12 år og ikke vet noe, så klart en rar oppførsel vil skape reaksjoner.....De trenger å få en forklaring men jeg må vente til diagnosen er klar.
Det er forskjell på barn som mobber og barn som er uviten, jeg foretrekker å tro disse barna er uviten og de virket veldig beklagelig på tlf.
Det er vanskelig uansett.......og jeg er maktesløs.....som en mor...
Jeg møter veggen, men fortsetter å tro.....
Lurer på om det er tro som holder meg oppe til å fortsette.
Lurer på hva jeg venter på egentlig, for vil det bli bedre?
Vil min sønn noen gang forstå de sosiale kodene........
Han begynner å bli tennåring snart, hvor alt betyr noe for de omkring, så jeg hadde et håp om at det ville bety noe.............selvom jeg vet inni meg at
"dette er slik han er"Jeg teller antall tlf fra skole i uka og kommer vel gjennomsnitt tre ganger, kanskje to......Merkelig hvordan enkelte telefon nummer skal få en til å knyte kroppen.....
Dag torsdag 20 okt:
Fin dag første del av skolen, siste time slår han seg vrang. Assistent holder han fast i håndleddet for å få han til å bli på skolen, det hele ender med at gutten min kommer seg løs, drar fra skolen med en sko og uten sekk og jakke.................Han er frossen da han kommer hjem.
Dag fredag 21 oktober:
Han kommer hjem og har hatt en fin dag, men han er frustrert.....noen jenter iklassen har skrevet på facebook siden hans med stygge ord. Jeg går inn å ser og skjeønner dette er siktet til enkeltepisoder hvor min gutt legger seg under pulten.
Jeg ringer rektor forteller at dette er siktet til skolerelaterte saker så må taes opp felles i klassen og jeg ringer foreldrene for å snakke med de. Ikke for å sjenne, men å gi beskjed. Dette er barn som er 12 år og ikke vet noe, så klart en rar oppførsel vil skape reaksjoner.....De trenger å få en forklaring men jeg må vente til diagnosen er klar.
Det er forskjell på barn som mobber og barn som er uviten, jeg foretrekker å tro disse barna er uviten og de virket veldig beklagelig på tlf.
Det er vanskelig uansett.......og jeg er maktesløs.....som en mor...
Hei, jeg fant ikke noen kontaktinformasjon på siden din, så jeg sender inn en henvendelse her i kommentarfeltet. Vi jobber i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, og vi er på jakt etter nye bloggere. Er dette interessant og kunne du tenkte deg å vite litt mer om dette? Ta gjerne kontakt på email: post@erfaringskompetanse.no
SvarSlettMvh. oss i erfaringskompetanse.no
Ref.: Thomas Øverbø