Ennå et avslag fra NAV, denne gangen grunnstønad. Jeg har sendt inn papirer fra 2005 som beskriver hvordan gutten sliter på klær og utstyr. Jeg har lagt med flere epikriser, rapporter og uttalelser fra leger og psykologer med beskrivelse av ødeleggelsene. Ennå skriver NAV "finner ikke dokumentasjon nok"? Jeg blir så sliten og har bare lyst å gråte for alle disse søknadene tar knekken på meg. Det å skrive krever konsentrasjon som jeg ikke får her hjemme, det krever tid som jeg egentlig ikke har, men det må gjøres. FOR gutten min selv klarer ikke dette. Jeg kontaktet fastlegen som også ble oppgitt for kvitteringene jeg har lagt med var fra tre mnd mai, juni og juli. Den varmeste sommeren på 50 år. NAV bekreftet at de tok høyde for hele året, men hvordan kan de ha gjort det og hva mener de virkelig med "ikke dokumentasjon nok"? Fastlegen skrev oppgitt en ny bekreftelse som viser til de allerede innsendte papirene. HVOR VANSKELIG SKAL DET VÆRE? Gutten he...
Snart skal jeg og far til mekling som min advokat hendviste til. Far møtte min advokats brev med en samværsordning først i desember. Da 4 mnd etter han fikk det første brevet fra advokaten min. Ikke så imponerende. Samværsorningen far la til var alt annet enn noe å møte imot da barnet her trenger faste samvær og forutsigbarhet. Alt som stod der var "alt etter avtale"? Hvordan skal det gå da, når far ikke klarer å sende en mail, svare på et brev eller følge opp reisetider til barnet. Off, nei jeg er ferdig med å føye meg i denne saken for min sønn, han skal ha forutsigbarhet og faste rutiner. Meklingen nærmer seg og jeg har ganske så blandede følelser her. Litt pga far vet så lite om de fire siste årene om hva som har skjedd i hele tatt. Vet ingenting om hva som foregår på skole og han aner ikke at hans sønn nå har fått diagnosen F90.0 Ja,ja alt jeg vet er at å være mor til et barn i utredning som har holdt på snart i 4 år så lar jeg meg ikke lengere pirke på nesa...
Det er dette jeg nå venter på. Den aller siste testen i Asperger utredningen og siden fylket har få som gjør denne utredningen kan det gå opp til 5 mnd ventetid. Skolen maser om medisiner på gutten, bup prøver å fortelle de at dette kans forstyrre utredningen med Asperger. Jeg sitter på disse møtene og vet de kan ligge på gulvet å sparke for alt faller på meg. Jeg forstår gutten vil få en bedre konsentrasjon og ja jeg vil nok takke ja til lavere dose medisin siden gutten her selv uttaler at han er bedre. MEN under utredning som dette......tjaaa.... jeg tror ikke det. I dag gikk gutten hjem fra skolen for de hadde vikar. Vikar skaper så mye kaos stakkar. Han ringte meg og gråt for han visste ikke selv hvorfor han hadde gått hjem han hadde bare gått. Så når jeg kom hjem hadde han måket hele trappen for å gjøre det godt igjen sa han.... Go gutten min.
Er du en venn, bekjent, kollega, søster, bror, kusine, onkel osv. til noen som har fått Asperger diagnosen, ja da er denne verdt å lese. Jeg har lest mange fagbøker, veiledningshefter utgitt av det offentlige og organisasjoner, brosjyrer, lover og rettigheter når det gjelder Asperger diagnosen. MEN jeg har aldri kommet over et så godt eksemplar av beskrivelse til pårørende og nære av Aspergere. Jeg kan ikke noe annet enn å anbefale denne på det sterkeste. Følg linken og les med glede: http://autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Kommentarer