BUP ringte etter observasjon
Det å få tilbakemelding på at det du tenker, tenker andre også er tårefremkallende.
Bup ringte, de hadde vært på skolen og observert min sønn. Hennes første ord var "de hadde uheldig den dagen vikar og mulig ehhhhh.........det er flere som kunne trengt en observasjon mer" Jeg smiler når jeg snakker med henne, hun er så jordnær og god.
Hun fortalte videre at min gutt var en av de få som faktisk satt rolig i en urolig klasse, han la seg til slutt under pulten. Typisk han på skolen når ting blir for mye. Bup dama mener dette har med asperger å gjøre, noe jeg også mener.
Hun observerte han ute i friminutte og sa det samme der, han sliter med det sosiale samspillet selv om andre barn kommer frem til han og tilbyr til samspill.
Det å få tilbakemelding på det man har trodd er godt og kanskje et skritt nærmere mål.
Asperger diagnose er så klart mer vanskelig å komme igjennom enn en adhd. Nå har vel gutten min kanskje add MEN ikke H`en i der. Hehe, han er langt fra hyperaktiv og jeg lurer på hva de har tenkt å gjøre med det. JEG er bare så vanvittig glad for at jeg har dama fra BUP. Hun er fantastisk.
Kjære kjære mamma. Jeg gråter sårt når jeg leser denne bloggen din. Jeg får bare lyst til å klemme deg lenge. Jeg kjenner din smerte i mammahjertet.Det er en indre, stille desperasjon å være mor til et barn med høyt lidelsestrykk. Ikke minst ensomt. Jeg står i stormen selv. Min lille gutt er også til utredning for ADHD og Tourettes. Ville bare si til deg hvor mye det betydde for meg i kveld å finne deg. Bloggen din er fantastisk. Takk for at du deler. Du er ikke alene. De varmeste tanker og klemmer <3
SvarSlettEr det ikke godt å vite at man ikke er alene. Det var det jeg ønsket når stormen var som verst rundt meg. Selvom jeg ikke er hos deg er det noe med de trøstende ord om at en hverdag ikke er ulik andre sted.
SvarSlettNoen ganger følte jeg selv at min hverdag var så unormal og mine tanker var horrible til tider.
Jeg kunne rive meg selv i håret, stende meg på badet for å gråte. Så alene.
Jeg opprettet denne for å dele og huske tilbake. Jeg ville dele med andre alt det jeg har funnet ut, allt av tips og triks. Frustrasjon og desperasjon i vanskelig tid.
Mitt ønske er at alle i en slik situasjon over tid skal vite at man ikke er alene, for uansett hvor mange man har nær, så er sannheten at man må oppleve dette for å helt forstå.
Tusen takk for gode ord og jeg er glad for å se at jeg ikke er alene. Klem