Antidepressiva, progresjon og ungdom

Lenge siden jeg har skrevet her og grunnen er enkel;
        "fordi det går veldig bra".

Det er litt dumt fordi det å skrive om alt som går bra er like viktig. Jeg har postet en del på facebooksiden, det har jeg.

Når skolen løfter armene og sier "vi har ikke kompetanse" så begynner hode å kverne.
Ungdommen har ADHD diagnose. Det vil si han har aldri vært aggresiv, ødelegger, spydig eller utagerende mot lærer.

Han stikker fra skolen og hjem. Det er dette skolen ikke har kompetanse til.

Han stikker fordi avtaler ikke blir holdt på skolen, vikarer og endringer uten informasjon.
Dette klarer han ikke.

08.30 er skolens avtale med gutten å møte ved grupperommet. 08.33 går han hvis lærer ikke har kommet. Han går ikke på kontoret men hjem.

Utredningen til asperger ble konkludert med symtomer, men ikke gjennomgripende.

To uker før skoleslutt i 2013 blir det enighet om å flytte over til alternativ skole. Jeg er lettet.
Samme måned i juni kommer barnepsykolog på banen i forbindelse med depresjonen. Han startet opp med antidepressiva Zoloft + concerta 36.



Sommerferien gikk med et tilfelle hvor han gikk fra oss. Det vil si at det var en stor endring til det positive.
Skolen startet på høsten og han gikk på alternativ skole med få ungdommer og faste lærere. (ingen vikarer).
Her falt lekser bort og skolesekk. Beskjeder ble gitt til meg via sms.
Dermed slapp lekser å være et stort problem hver dag.

Ettersom tiden gikk forandret han seg fra å subbe beina i bakken og hode ned til hode opp og rak i ryggen. Etter 10 år med tårer og kamp ble dette litt for godt til å være sant.

Ingen telefoner fra skolen, ingen vanskelige situasoner på morgen og ingen klangling om lekser.

Var dette en DRØM?

 

Jeg gikk på ank og ventet på at noe skulle skje.......men det forble rolig.

 

Det vil ikke si helt, men det tøffe og tårene......

 

I mange år har jeg kjempet for at han skal få en tett oppfølging på skole. Nå har han fått det.

I mange år har jeg kjempet for at de skal se depresjonen han har hatt. Nå ser de den.

 

Det vil si det er to ting som har endret seg i livet hans. Skolen og antidebressiva.

Hva er det som fungerer?

Dette tenker jeg mye på og har sterk tro på at begge deler slår inn.

 

Det er fortsatt museskritt med det sosiale.

Han ønsker ikke å være på eller innom ungdomsskolen med alle elevene og store grupper med ukjente kan være veldig vanskelig.

 

Jeg ser fremgang, små.......men framover og det er til å gråte av.

 

Liten historie fra høsten 2013:

Alternative skolen skulle på den store ungdomsskolen i forbindelse med en hendelse. Alternative skolen hadde forberedt ungdommene godt.
Gutten min ville ikke! Han fikk valget i å gå hjem eller bli med.(forsøk på å se hva han valgte) Han gikk hjem. Dette er sikkert 1 mil. Skolen ringte meg for å gi beskjed.

Noen måneder etter satt gutten min i sjakkturnering på den vanlige skolen.
 

Dette viser til hvordan progresjonen har vært fra å ikke klare til å klare en gang.

Jeg er helt overveldet over dette året og hvor betydningsverig det har vært med alternativ skole.
Skolen har max 10 elever hver dag og fire voksne.

Jeg er også livredd for å kutte medisinen. Er så redd for at han skal falle tilbake til å ligge i fosterstilling i sengen og gråte sårt............uten grunn. Dette er slik depresjon er. Så når denne tiden har endret han er jeg redd for å endre noe.......Jeg ønsker av hele mitt hjerte at han skal ha det bra.