Han ville bare DØ

Er så frustrert og lurer på hvordan ting skal bli når gutten blir et hakk større.

TLF fra skolen igjen hvor gutten hadde slått knee sitt. Han ville jeg skulle hente han noe jeg ikke fikk gjort med en gang. I tillegg handler der mye om å vente å se ann, for han bruker faktisk dette veldig mye for å få det som han vil.
Etter litt ringte de fra skolen igjen hvor av gutten bare hadde gått og da hadde det skjedd mye i mellomtiden av mindre grad. Små ting blir mye for gutten her.

Det har vært uvær her i dag og jeg så gutten min komme ruslende uten at han kom inn. Jeg gikk ut etter litt og der satt han i regnet.

"Jeg skal dø, jeg skal dø......det er alt jeg vil "

Som mor og mange år med slike ting blir jeg stående uten et ord, bare titter på gutten min og tenker på hva som skal skje den dagen han oppdager hvordan han kan få større oppmerksomhet med selvskading og selvmord. Jeg får panikk og når jeg får panikk og blir redd blir jeg sint. Sint slik at jeg kan bære den gutten under armen ned på rommet og jeg blir streng.......Kanskje jeg ikke alltid vet hvordan jeg skal reagere og dermed reagerer med sinne.

"Jeg skal ikke spise eller drikke noen gang for jeg skal DØ"

....gjentar han og alt jeg tenker er hva når han blir større.........Jeg gråter inni meg for denne gutten.

Håndteringen av slike episoder som dette fungerer ikke helt som normalt sta barn, her må jeg gå en del veier for å få det slik jeg vil og etter litt fikk jeg han inn og han sier

"ok jeg kan dø inne da"

Jeg får han til å ta av seg gjennomvåte klær og sitter å prater med han på rommet. 
Han ligger konstant med hode i puta og til tider roper han vil dø.

Etter å ha pratet med han litt forstår jeg at det er ikke en enkel ting men flere sammen som assistenten han var ikke på skolen i dag, det er hans bedre halvdel der, jeg kom ikke å hentet han med en gang,  og inspektøren på skolen var streng med han. Så denne dagen var mange ting på en gang som trigget dette utfallet, MEN jeg klarer ikke stoppe tenke "hva når gutten blir større og ser alternativene"

Vi blir enige om at han resten av dagen skal jobbe med skolearbeid siden det opprinnelig er skole, dette går han med på. Jeg ber han sette opp en plan på hva han skal gjøre de siste timene før "skolen" er ferdg og han setter opp en plan. Jeg er streng slik at han skal forstå at han ikke kommer seg unne virkeligheten. Virkeligheten er at han må jobbe for å komme seg videre her i livet så da får han arbeide med skolearbeid hjemme. Denne dagen tok jeg han ikke tilbake på skolen siden han var ekstrem sår.

Jeg sitter å tenker fortsatt på den dagen gutten får opp øynene for selvskading og jeg frykter dette. Jeg får helt vondt inni meg for jeg ser min gutt lider OG JEG FÅR IKKE GJORT NOE...... 

Man kan si hva man vil, men tanken på fremtiden kan være vanskelig for meg når jeg ser på gutten min. Det vil bli tøft, veldig tøft.

Skolemøtet i dag gikk fint. BUP kommer antagelig til å fortsette utredningen for asperger men det er nå 5 mnd ventetid pga spesialistene er få. Jeg har ventet i mange år så noen mnd er ikke noe. Derimot skolen begynner presset med medisiner igjen, de mener det er viktig nå, men både jeg og BUP dama er rolige på det område.

Jeg forstår jo skolen også han har konsentrasjonsproblemer selv om han er faglg flink, men igjen så kan symptomene gå på tvers.

Hovedlærer fikk litt tilsnakk av PPT pga tilbakeholdenhet iforhold til alt.