Unike Barn

Barn med diagnoser i julen kan alltid være en utfordring. Alt handler om type diagnose og hvilke forståelse alle rundt har for det barnet.  Problemer som oppstår når dette ikke er på plass er at foreldre gjerne får skylden for å stå opp for barnet eller at barnet får omtale pga oppførse. VÅR JUL MED ADHD & ASPERGER Julekvelden er hos meg med min familie. Familien min har fått forklaring og info om min sønn. Det vil si at de vil ha en mer forståelse når barnet kan virke utakknemlig eller ha kanskje "rare" utrykk og tale som kan være upassende. Julen her går bra, selv kom baret her med et utsagn som "de andre barna fikk mere gaver enn meg".   Det er første juledag alt starter. Barnet skal egentlig være hos meg, men jeg sier ok at barna blir hentet av far for å dra på julefrokost. Problemet er at barnet ikke vil. Banret har et problem med fars datter. Barnet her vil ikke informere til far, for far vil ikke forstå sier gutten. Far har til tider kommet med ut...

Noen ganger føler jeg alt blir bedre, så fort det skjer blir alt værre. Reaksjoner til gutten blir værre og mer tydelig. Jeg blir mer frustrert og mer irritert............så knekker jeg sammen og prøver å skjerpe meg. Han forstår jo ikke alt omkring dette, men jeg syntes det er vanskelig. I dag løp han ut på kvelden i sinne, uten jakke. Jeg satt inne og tårene triller og minstemann gråter for han er redd for broren sin. ALT føles som et kaos og jeg har vanskeligheter å se for meg en rolig jul slik som dette. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og føler meg rådløs igjen, vet ikke hvordan eller hva....... Jeg trøster minstemann som er redd alle skal dø, siden broren ropte dette før han løp ut. Jeg må rope inn gutten og da følger minstemann med i morgenkåpen for det er jo leggetid for en stund siden. Jeg står og roper på trappen etter 12 åringen som har forsvunnet ut i mørket mens minstemann står og gråter for full rulle bak meg. KAOS og tro hva naboene mener. Alt dette for han kom...

Jeg kjenner jeg virkelig er irritert på far til barnet som egentlig aldri prioriterer gutten. Kona i huset der og de små barna der kreves først uansett. Far har aldri vært på en samtaletime i barnehage, skole (untatt et møtet da han bodde hos sin far) eller videre på møter innenfor diagnosene, skole, BUP, lege, PPT...................ALTSÅ, alle dere det ute som har barn eller selv har diagnose vet hvor mange møter det er. I tillegg på skole er det uttalige møter. Bup møter, ppt møter osv...............Noen ganger glemmer jeg å puste innimellom. SÅ har vi denne faren da som legger alt til rette nå for sine nye barn og gammel kone og hans første fødte sønn får knapt nok rester. Problemet ligger mye i at gutten her sliter nettopp med depresjon, savn av sin far, oversett, nedprioritert, ikke elsket og plaget over å være i det hjemmet der uten far til stedet. Jeg kjenner jeg blir sinna og uansett hvor mye jeg har fortalt til far at sønn hans trenger HAN og ikke alt rundt. Det gikk fr...

Dette har ingenting med adhd å gjøre eller barn, men dette er min side som er anonym og derfor legger jeg dette ut her. Min far har leukemi og har hatt det i en tid. Han har den kroniske, men etter en prat med legen er dette en mer aggresiv type. Han har gått på en kur som hjalp en kort stund, nå en kur til og han er så dårlig. Det er så trist, så forferdelig trist å se. Han har alltid vært en mann som har hodt aktivitetsnivå høyt oppe, brannmann og engasjert i idrett. Nå så blir han frarøvet muligheten og det er så trist å se. Han får liksom ikke vært den mannen han er pga sykdommen, medisinene og bivirkningene. Vi alle barna hans var med på sykehuset for å ta blodprøver for å se om vi kan være givere. Liten sjans sier de.  Jeg kjenner at å se min far ligge slik i en alder som noen å seksti er hjerteskjerende. Tanken om å miste han begynner å ta litt fatt og det er skremmende. Virkelig. Han er så grå i huden og så tom personlighet og det er forferdelig å se på. Jeg spur...

Det er dette jeg nå venter på. Den aller siste testen i Asperger utredningen og siden fylket har få som gjør denne utredningen kan det gå opp til 5 mnd ventetid. Skolen maser om medisiner på gutten, bup prøver å fortelle de at dette kans forstyrre utredningen med Asperger. Jeg sitter på disse møtene og vet de kan ligge på gulvet å sparke for alt faller på meg. Jeg forstår gutten vil få en bedre konsentrasjon og ja jeg vil nok takke ja til lavere dose medisin siden gutten her selv uttaler at han er bedre. MEN under utredning som dette......tjaaa.... jeg tror ikke det. I dag gikk gutten hjem fra skolen for de hadde vikar. Vikar skaper så mye kaos stakkar. Han ringte meg og gråt for han visste ikke selv hvorfor han hadde gått hjem han hadde bare gått. Så når jeg kom hjem hadde han måket hele trappen for å gjøre det godt igjen sa han.... Go gutten min.

Er så frustrert og lurer på hvordan ting skal bli når gutten blir et hakk større. TLF fra skolen igjen hvor gutten hadde slått knee sitt. Han ville jeg skulle hente han noe jeg ikke fikk gjort med en gang. I tillegg handler der mye om å vente å se ann, for han bruker faktisk dette veldig mye for å få det som han vil. Etter litt ringte de fra skolen igjen hvor av gutten bare hadde gått og da hadde det skjedd mye i mellomtiden av mindre grad. Små ting blir mye for gutten her. Det har vært uvær her i dag og jeg så gutten min komme ruslende uten at han kom inn. Jeg gikk ut etter litt og der satt han i regnet. "Jeg skal dø, jeg skal dø......det er alt jeg vil " Som mor og mange år med slike ting blir jeg stående uten et ord, bare titter på gutten min og tenker på hva som skal skje den dagen han oppdager hvordan han kan få større oppmerksomhet med selvskading og selvmord. Jeg får panikk og når jeg får panikk og blir redd blir jeg sint. Sint slik at jeg kan bære den gutte...

Jeg vet ikke hva jeg skal føle, en blanding av spenthet og slik.....litt rart. Nå får jeg da beskjed om det blir en videre utredning innenfor Asperger, hvis ikke så blir han en gutt med sosiale problemer. Kjenner det hadde vært godt å ha noen hyller å legge det på og mennesker er mer forståelig med et navn. Senere i dag er møte på skolen men PPT, BUP, lærer og sikkert rådgiver, ped leder og assistent, lærer...hmmm.. blir mange .