Hører mye på musikk i denne tiden....her er noe av det....

Av RM -
http://www.youtube.com/watch?v=NN5Nh2Hergw

http://www.youtube.com/watch?v=alWhPIjTmtY


http://www.youtube.com/watch?v=xi1ArEPKlu0

En del depressiv musikk og kanskje den formen jeg er på kvelden.........

Kommentarer

  1. Anonym12. februar 2010 kl. 12:50

    Hei kjære deg.
    Nå har jeg sittet å lest side opp og ned her.
    Jeg skjønner at gutten din sliter!...men hvordan har du det selv....
    Jeg kan skrive under på at det er slitsomt å leve med et adhd barn!
    Men det må være ekstra tøft for deg som er alene med omsorgen med barna.
    Jeg har selv 2 barn og er gift med barnas far.
    Gutten min har ADHD, jeg er ikke i tvil!
    Jeg leste at du måtte vente et halvt år for å komme inn hos Bup., vi har ventet i over 2 år!!
    Men har endelig fått foten innenfor.
    I denne saken er det barne/fam tj. som har holdt ned foten og nektet gutten min den hjelpen han har krav på.
    Tenk at de kan gjøre noe slikt når både foreldre og skole mener noe annet.
    Damen i bft. har så vidt truffet barnet.
    Nå håper jeg snart på fortgang, det går tregt hos bup også.
    I mellomtiden er det så mye gutten går glipp av.
    Han er snart tenåring og han er svært vanskelig å leve med.
    Han får raseriannfall for det minste og sier de stygeste ting du kan tenke deg!
    Han er god til å snakke for seg og er en stor kvervulant.
    Enkelte dager starter så ille at jeg går til jobb mens tårene triller.
    Noen dager er jeg så deprimert at jeg ikke klarer å gå på jobb.
    At dette tærer på familielivet ja det kan jeg skrive under på!
    Hvorfor skal det være så innmari vanskelig å få den hjelpen en egentlig har krav på?
    Noen ganger er det som å stange hodet i veggen.
    hva hjelper det meg at læreren ringer å klager på gutten min om det ene og andre...hva hjelper det at vi får høre av læreren at andre foreldre klager på ham...?
    Det eneste som skjer ar at jeg gruer meg til foreldremøter og at jeg ikke har lyst til å se disse foreldrene i øynene!
    Noen dager har jeg lyst til å trekke stenge meg inne og drite i alt annet.
    Håper snart at han skal få sin diagnose slik at vi kan få litt forståelse for at ting ikke er bestandig går så glatt.
    Jeg har store planer om å lage en avissak om dette temaet nå vi selv er i mål.
    Jeg unner ingen andre å må vente så lenge som det vi har gjort.
    Jeg må nok være anonym med hensyn til min sønn.
    Men det hadde vært koselig å få en kommentar fra deg her.
    Skal følge med videre her.

    Sender deg varme klemmer og litt av den energien jeg eventuelt måtte ha til gode!

    SvarSlett
  2. RM18. februar 2010 kl. 10:42

    Hei kjære deg.
    Det å få tilbakemeldinger av de som er i samme situasjon gjør denne nettsiden verdt det. Det handler om å vite at man er ikke alene, for sannheten er at ingen kan noengang sette seg inn i hvordan det er uten å ha vært der.
    Alle kampene som er, som du sier dette med magevondt hver gang skolen ringer, møter osv... Det har blitt en del av livet, en del som man egentlig ikke ønsker.

    Jeg har det bra nå i forhold til hvordan jeg har hatt det. Det har vært harde kamper, mye jobbing, men jeg føler at jeg har seiret i skolen, vunnet bup sin forståelse og støtte. Det har tatt tid, for å være en alene mor som kjemper seg igjennom dette er ikke lett. Man blir fort overkjørt av systemet.

    Vi har hverdagen fortsatt, men så mye bedre og lettere. Masse har lagt seg til ro og dette med at faren har kommet tilbake har stor betydning. Gutten stråler.

    Etter sommeren blir jeg helgemamma for gutten som jeg har hatt alene 24/7 i 5 år så det blir rart, men jeg kjenner det blir godt med litt pust. Det samme gjelder de andre barna her. Poenget er at gutten ønsker dette selv, far ønsker dette og stemor er fantastisk. Så alt ligger til rette for at vi kan prøve ut dette i et år. Blir rart, men alle klapper meg på skulderen og forteller at dette blir bra også for meg.

    Håper ting blir bra for dere også.
    Varme klemmer tilbake i en frustrert hverdag.

    SvarSlett
  3. Anonym20. februar 2010 kl. 11:51

    Hei igjen og tusen takk for svar ;O)
    Tenker det blir godt for alle jeg at gutten skal flytte hos pappan sin.
    Det kan være godt for gutten selv å få en forandring.
    Og ikke minst for deg og dine 2 andre barn.
    Når en har et Adhd barn er gjerne de andre barna litt lidende under dette.
    Du får bedre tid til deg selv og de andre barna.
    Tenk at dette kan være det beste nå for atte parter, derfor skal du også ha god samvittighet!
    Selv så går vi å venter på at teamet skal eventuelt sette en diagnose på gutten min, men jeg er ikke i tvil.
    Men det er jo spennende allikevel å vente på resultatet.

    Besøker deg igjen.
    God helg til deg og dine!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Kommentarer

Populære innlegg

NAV avslag igjen - Grunnstønad

Av RM -
Bilde
Ennå et avslag fra NAV, denne gangen grunnstønad. Jeg har sendt inn papirer fra 2005 som beskriver hvordan gutten sliter på klær og utstyr. Jeg har lagt med flere epikriser, rapporter og uttalelser fra leger og psykologer med beskrivelse av ødeleggelsene. Ennå skriver NAV "finner ikke dokumentasjon nok"? Jeg blir så sliten og har bare lyst å gråte for alle disse søknadene tar knekken på meg. Det å skrive krever konsentrasjon som jeg ikke får her hjemme, det krever tid som jeg egentlig ikke har, men det må gjøres. FOR gutten min selv klarer ikke dette. Jeg kontaktet fastlegen som også ble oppgitt for kvitteringene jeg har lagt med var fra tre mnd mai, juni og juli. Den varmeste sommeren på 50 år. NAV bekreftet at de tok høyde for hele året, men hvordan kan de ha gjort det og hva mener de virkelig med "ikke dokumentasjon nok"? Fastlegen skrev oppgitt en ny bekreftelse som viser til de allerede innsendte papirene. HVOR VANSKELIG SKAL DET VÆRE?  Gutten he...
Les mer

Diagnosen F90.0

Av RM -
Bilde
Snart skal jeg og far til mekling som min advokat hendviste til. Far møtte min advokats brev med en samværsordning først i desember. Da 4 mnd etter han fikk det første brevet fra advokaten min. Ikke så imponerende. Samværsorningen far la til var alt annet enn noe å møte imot da barnet her trenger faste samvær og forutsigbarhet. Alt som stod der var "alt etter avtale"? Hvordan skal det gå da, når far ikke klarer å sende en mail, svare på et brev eller følge opp reisetider til barnet. Off, nei jeg er ferdig med å føye meg i denne saken for min sønn, han skal ha forutsigbarhet og faste rutiner. Meklingen nærmer seg og jeg har ganske så blandede følelser her. Litt pga far vet så lite om de fire siste årene om hva som har skjedd i hele tatt. Vet ingenting om hva som foregår på skole og han aner ikke at hans sønn nå har fått diagnosen F90.0 Ja,ja alt jeg vet er at å være mor til et barn i utredning som har holdt på snart i 4 år så lar jeg meg ikke lengere pirke på nesa...
Les mer

ADOS test.

Av RM -
Bilde
Det er dette jeg nå venter på. Den aller siste testen i Asperger utredningen og siden fylket har få som gjør denne utredningen kan det gå opp til 5 mnd ventetid. Skolen maser om medisiner på gutten, bup prøver å fortelle de at dette kans forstyrre utredningen med Asperger. Jeg sitter på disse møtene og vet de kan ligge på gulvet å sparke for alt faller på meg. Jeg forstår gutten vil få en bedre konsentrasjon og ja jeg vil nok takke ja til lavere dose medisin siden gutten her selv uttaler at han er bedre. MEN under utredning som dette......tjaaa.... jeg tror ikke det. I dag gikk gutten hjem fra skolen for de hadde vikar. Vikar skaper så mye kaos stakkar. Han ringte meg og gråt for han visste ikke selv hvorfor han hadde gått hjem han hadde bare gått. Så når jeg kom hjem hadde han måket hele trappen for å gjøre det godt igjen sa han.... Go gutten min.
Les mer

Voksne Aspergere, - en brukerveiledning for venner

Av RM -
Bilde
Er du en venn, bekjent, kollega, søster, bror, kusine, onkel osv. til noen som har fått Asperger diagnosen, ja da er denne verdt å lese.  Jeg har lest mange fagbøker, veiledningshefter utgitt av det offentlige og organisasjoner, brosjyrer, lover og rettigheter når det gjelder Asperger diagnosen. MEN jeg har aldri kommet over et så godt eksemplar av beskrivelse til pårørende og nære av Aspergere. Jeg kan ikke noe annet enn å anbefale denne på det sterkeste.  Følg linken og les med glede: http://autismesiden.no/userfiles/file/Brukerveiledning.pdf  
Les mer