"Jeg oppgir min sønn"...tenker nok mange nå
Jeg har bare tatt et standpunkt ut i fra mange ting og meninger. Kommer fram til at sommeren 2010 flytter min sønn til sin far. Altså på fulltid.
Jeg har hatt mange tanker om dette siden sommer da min sønn har ytet dette i lang tid, men forskjellige steder vi bor i og skolevei har gjort alt umulig.
Han har nå et år igjen til ungdomskolen og jeg tenkte, dette må være perfekt uansett. Endelig får han bo hos sin far, hele tiden, et år på barneskolen igjen også kan man ta et standpunkt derfra igjen.
Jeg kjenner meg tilfreds og med tanke på alle år uten avlastning og vanskelige tider så kjenner jeg at dette trenger jeg. Gleder meg litt til å kunne være den snille helge moren og ikke heksa hele tiden.
Kona til far her er ei unik dame som virkelig er forutsigbar og a4 og ikke inpulsiv....alt annet enn meg så jeg tenker at alt dette kan jo bare være positivt en negativt.
Jeg har vært i et lavt sentimentalt hjørne disse dager i tillegg til å slutte å røyke så kjører jeg hode her.................men jeg vet at dette vil være et valg han setter pris på. Der har de hund, noe han elsker over alt på jord og sin far.................
Jeg får blikk da og folk blir sjokkert faktisk....Kommentarer som "gi bort din sønn"hehe gi bort eller kanskje la far ta en del.......Jeg er overrasket over hvor mange som reagerer negativt på dette.
Jeg klarer bare å se positive ting jeg.
Når jeg nevnte dette til far ble han fra seg av begeistring og i ettertid hører jeg at han virkelig gleder seg til å ta mer del i livet til sin sønn som har vært så langt borte.
Sentimental ja, men kjenner egoisten vokser i meg og jeg ser fram til å puste litt ut siden jeg vet at han har det bra. Puste ut for meg selv og kanskje få leve litt utenom......
Jeg har hatt mange tanker om dette siden sommer da min sønn har ytet dette i lang tid, men forskjellige steder vi bor i og skolevei har gjort alt umulig.
Han har nå et år igjen til ungdomskolen og jeg tenkte, dette må være perfekt uansett. Endelig får han bo hos sin far, hele tiden, et år på barneskolen igjen også kan man ta et standpunkt derfra igjen.
Jeg kjenner meg tilfreds og med tanke på alle år uten avlastning og vanskelige tider så kjenner jeg at dette trenger jeg. Gleder meg litt til å kunne være den snille helge moren og ikke heksa hele tiden.
Kona til far her er ei unik dame som virkelig er forutsigbar og a4 og ikke inpulsiv....alt annet enn meg så jeg tenker at alt dette kan jo bare være positivt en negativt.
Jeg har vært i et lavt sentimentalt hjørne disse dager i tillegg til å slutte å røyke så kjører jeg hode her.................men jeg vet at dette vil være et valg han setter pris på. Der har de hund, noe han elsker over alt på jord og sin far.................
Jeg får blikk da og folk blir sjokkert faktisk....Kommentarer som "gi bort din sønn"hehe gi bort eller kanskje la far ta en del.......Jeg er overrasket over hvor mange som reagerer negativt på dette.
Jeg klarer bare å se positive ting jeg.
Når jeg nevnte dette til far ble han fra seg av begeistring og i ettertid hører jeg at han virkelig gleder seg til å ta mer del i livet til sin sønn som har vært så langt borte.
Sentimental ja, men kjenner egoisten vokser i meg og jeg ser fram til å puste litt ut siden jeg vet at han har det bra. Puste ut for meg selv og kanskje få leve litt utenom......
Jeg hadde skjønt deg hvis du hadde valgt 50-50. men å la faren ta barnet helt. det må være det mest forferdelige jeg har hørt. Når man bringer et barn til verden så skal en ta vare på det hele livet selv om ting ikke akkurat ble som du forventet! noe sånn kan en forvente seg fra en far. MEN ikke en mor!!!
SvarSlettHehe...faktisk litt artig å få en slik tilbakemelding. Jeg er av den oppfattning at en far er like mye verdt som en mor. MINE forventninger stiller likt.
SvarSlettJEG har ikke alene bringet et barn inn i verden, vi var to. Med andre ord så er man to om å oppdra et barn.
Min sønn har det mye bedre på den skolen han får på nå, fortsatt medesinfri og følge progresjonen på skolen fint.
Far, kone og han søsken der fungerer helt flott og han har det like bra der som her.
Min sønn og jeg får faktisk mer kvalitetstid sammen og vi krangler mye mindre. Vi holder rundt hverandre og klarer å sette pris på hverandre på en helt annen måte.
Det føles godt.
50-50% for min sønn ville ha gjort alt værre. Det ville ha blitt mer regler åforholde seg til, forvirrende med veksling av rutiner osv.
Et barn som trenger forutsigbarhet trenger ikke 50-50%.
Jeg er glad for at faren her tar sin del av sin sønn og følger han opp. Jeg er stolt mor som faktisk klarer å se hva som er best for min sønn, sette hans interesser før min egen.