Unike Barn

En kan lure hvordan biologisk foreldre faktisk klarer å skyve barna sine så mye til siden? Uansett hvor mye jeg prøver å komme til en løsning, finner jeg ingen..... Etter advokaten min sendte far det første brevet om en samværsordning tok faktisk far en tlf til advokaten, hvor han forklarte at han ikke var enig i samværskontrakten vi sendte. Hva far ønsker og hva han faktisk klarer å gjennomføre er to vidt forskjellige ting. Alt jeg ønsker og håper er at han signerer en fastsatt kontrakt så gutten min her hjemme kan få det litt mer rolig rundt dette. Nå har han ikke sett sin far siden midt i juli og hvis jeg sier det har vært 7 tlf samtaler mellom de to. Uansett så lovet far til min advokat at han skulle sende en mail hvor han utformer sin mening om samværet. Det er nå 4-5uker siden uten at min advokat har mottatt noe, så advokaten sendte en purring nå forrige uke med frist på 2 uker og svarer han ikke er det innkalling til mekling og videre rettsak. Jeg ber på mine knær om at det ikke...

Selvom jeg i over to år har levd i et slagt håp, må jeg bare innfinne meg i at far ikke vil og er villig til å ta seg tiden til å tilrettelegge sammværet. Som jeg skjønner så ønsker far å ha han da 3 uker i juletiden for da har HAN tid...? Hver gang tlf sammtalen er i gang her med far, prater han alltid om bidrag og penger, aldri gutten. Jeg hadde sagt opp pengene jeg fikk derfra hadde han bare stilt opp på den måten gutten her trenger. Han trenger struktur, han trenger å vite, da ha en kalender hvor han kan se når neste gang han skal til faren sin...........men jeg føler jeg kjemper i mørket her. Jeg må ærlig innrømme det er tøft å svelge at alt har gått så langt som det har kommet til nå, jeg hadde virkelig håp at det skulle rette seg, at far ville ha vilje til å legge slike ting til rette. Så til uken vil jeg få en tlf av advokaten min, sette opp time og starte en prosess jeg helst ville vært foruten. Jeg har begynt å samle alle papirer som har opphopet seg i løpet av disse to årene...

Som sagt tidliggere har min gutt en far som er ekstremt lite engasjert, i tillegg bor han nesten på andre siden av landet. Siden far flyttet har jeg gang på gang prøvd å få til en løsning på dette, tlf sammtaler, mekling og til slutt la jeg alt i hendene til barnevernet. Alt rundt meg tappet meg fullstendig for energi og jeg var nødt til å begynne å fjerne alt dette negative rundt meg. Alt rotet i sammvær var en av de tingene. Far ble oppsatt på møtet hos barnevernet for å komme til en løsning, men han uteble igjen, fordi han ikke hadde tid, som vanlig. Dette var i april, så etter den tid har de fra barnevernet anbefalt meg å gå rettens gang med sammværet, få retten til å sette opp kanskje to sammvær i året til å starte med. Jeg må si alt dette var en tung kamel å svelge og jeg sliter fortsatt. Kanskje fordi jeg vet at han er glad i gutten, de har det supert sammen da de er sammen og gutten elsker sin far. Far ønsker sammvær, men har da ikke kapasitet og engasjement til å planlegge, fo...

Jeg takler rett og slett ikke mer at andre skal ta avgjørelser for meg! Enkelte mennesker i dette systemet har en elegant måte å vite hva som er rett for våre barn. De har så klart svar.? DER står jeg å roper etter hjelp , da psykisk hjelp til min sønn, til hvilken nytte? Ingen, for alle skal ha en diagnose og medisiner og deretter blir alt så lettere. JEG BLE SKREMT Over hvor lett en kan få denne diagnosen etter å ha vært på møte hos områdepediater! Først viste jeg ikke hva dette var eller hva dette møtet dreiet seg om. Jeg spurte og fikk til svar at det ville komme frem der, min gutt skulle være med. DAGEN møtet var så dukker to lærere opp, noe som var helt uforbredt av meg, jo de skulle også på møtet. Jeg kjente jeg ble rastløs over å vite så lite til dette møte OG HVA ER EN områdepediater da....? Møtet starter, jeg, min sønn, områdepediateren,pptdama, lærere og ei til jeg på stående fot ikke husker hvem var. Jeg skjønte fort at dette enkelt møtet handlet om å informere områdepediat...

Jeg har fått angst for tlf hvor det står *sfo* eller *skole*. Hver gang tlf min ringer og en av disse to navnene står oppført på mob min kjenner jeg det knyter seg i magen......=( Det at mitt barn har hatt tendenser til å stikke fra sfo og skole er et faktum og dette skjer ved konflikter på skolen hvor barnet da trekker seg bort. Jeg har hatt så mange erfaringer med dette som at sfo ikke ringer meg og skolen ikke vet hvor lenge han har vært borte. Jeg har fått tlf av foreldre som har sett barnet mitt på veien, 2 timer etter skoleslutt og da sfo skulle tatt over. Jeg har selv truffet han på veien langt unna skolen og måtte ringe selv for å høre om de savner et barn................ Så jeg er sliten og kjenner jeg kvier meg for å dra langt bort, har angst for mob i denne tiden. I dag fikk jeg igjen tlf fra skolen og det viser seg at barnet mitt ikke kom inn til timen. Denne timen startet 13.10, jeg fikk tlf 13.20 av lærer. Første jeg spør om er hvor lang tid han har vært borte...............

Er at jeg fikk tlf på fredag 4 april jeg og barna kommer inn under pmt-o kurset. Er så glad og de kan også gå inn i skole. Er så glad nå. Mye mer som har skjedd som jeg kommer tilbake til rund oss, meg og mine tre barn, litt senere=)

Jeg kan stå å titte på den dyrebare skatten min og gråte inni meg. Hvorfor skal noen slite så mye mer enn. Tenker på alle tankene han har om verden rundt og jeg håper han tenker at verden ennå ikke har forstått dette med å være annerledes. Jeg ønsker at andre kan akseptere slik at nettopp min sønn kan vokse opp på litt lettere vilkår. Jeg ønsker at staten skal få gjort noe med alle de som sitter å venter. Jeg ønsker staten skal våkne opp å se å lytte til de foreldrene som faktisk er der. Jeg ønsker at alle kan ha en vilje til å ta seg tid gi ubetinnget kjærlighet omsorg trygghet uansett om barn kan slite litt mer enn vanlig.

Mye har skjedd, men det er fordi jeg selv har søkt opp div ting. Har fått svar fra urinprøven, sendte inn urinprøve for å ta analyse om peptider i urinen. Fikk svar tilbake for litt siden at melk er noe han ikke burde ha for mye. Så da blir det helomvending her for å unngå mest mulig melk fram til jeg har fått snakket med en ernæringsekspert på dette området og evt får satt igang en diett. Jeg har kontakt med en homeopat som har hjulpet meg masse og fikk noen tabletter til barnet mitt for soving. Han sovner greit uten problemer ,men har mareritt om natten og står opp på natten for så å være oppe mange timer. Dette er da ikke holdbart pga skole. Så da fikk jeg tab av homeopaten som han går på og de har fungert veldig bra og glad til er jeg. Vallergan hadde vi ikke noe heldig utfall på her. Merkelig hvordan et ukjent menneske kan forandre deler av livet til en ved å bidra av fri vilje og ha evne til å bry seg. Som en telefonsammtale som starter *hvordan går det med deg og gutten din?* Sl...

Jeg klarer bare ikke å akseptere at barn og voksne må vente et halvt år før man kommer innunder BUP. Jeg har tatt steget å kontaktet barnevernet, for de er den eneste distansen utenom bup som kan få gjort noe. Jeg vil ha et slikt PMT-O kurs i forbinnelse med gutten Har hørt bare positive ting om disse og fant ut at BV kan sende oss dit, da slipper vi å vente et halvt år på bup. Jeg har hatt to møter med BV,PPT og meg og skal nå på det tredje i tillegg til et annet møte samme dag på skolen med lærer, spesped på skolen, ppt og meg for å få til noe assistent med gutten min og hvordan vi gjør dette. Det som gleder meg er at dama på BV er virkelig et rivgjern og sier hun noe er det hennes lov. Det gleder meg etter så lang tid innenfor denne prossessen å se at noen gjør noe ut av det de sier. Altså hun får ting gjort! Barnet sin siste tid Han har vært hos sin far i julen. Noe som er godt for han. Det er godt for meg også i tilegg til resten her hjemme. Selvom ...