Jul nærmer seg.........mens advokaten må sende purring til "far"
En kan lure hvordan biologisk foreldre faktisk klarer å skyve barna sine så mye til siden?
Uansett hvor mye jeg prøver å komme til en løsning, finner jeg ingen.....
Etter advokaten min sendte far det første brevet om en samværsordning tok faktisk far en tlf til advokaten, hvor han forklarte at han ikke var enig i samværskontrakten vi sendte.
Hva far ønsker og hva han faktisk klarer å gjennomføre er to vidt forskjellige ting. Alt jeg ønsker og håper er at han signerer en fastsatt kontrakt så gutten min her hjemme kan få det litt mer rolig rundt dette.
Nå har han ikke sett sin far siden midt i juli og hvis jeg sier det har vært 7 tlf samtaler mellom de to.
Uansett så lovet far til min advokat at han skulle sende en mail hvor han utformer sin mening om samværet. Det er nå 4-5uker siden uten at min advokat har mottatt noe, så advokaten sendte en purring nå forrige uke med frist på 2 uker og svarer han ikke er det innkalling til mekling og videre rettsak.
Jeg ber på mine knær om at det ikke kommer så langt og jeg ønsker at far klarer å sette seg ned for å finne en løsning for denne gutten her.
Barnet her snakker lite om far som vanlig, men da det kommer opp med andre barn omtaler han far som en superhelt.
Jeg ønsker et bra og godt liv for gutten min her og håper far forstår hvorfor jeg vil ha dette skriftlig og ikke muntelig lengere. Siden han ikke klarer dette med komunisering om pendling på gutten, som faktisk må ta fly til sin far så er en kontrakt det beste til gutten er eldre.
------------------------------------------------------
Mitt liv..........
Mitt liv har endret epoke mot det absolutt bedre. Jeg har ikke negative mennesker i mitt liv, er hardere på det jeg mener er rett for mine barn og krever det barna har rett på. Det kan være tøft, men absolutt verdt det.
Jeg har fått en person inn i livet mitt som har forståelse for alt jeg og ungene har vært igjennom, en mann som skjønner uten alt for mange ord, en mann som er inne i livet mitt og ikke bare rundt.
Det er godt, ubeskrivelig godt etter så mange år med slit for å få noen til å forstå¨.
Pga dette slipper jeg å sitte med hele byrden alene når ting oppstår, nettopp fordi jeg har en part i livet mitt som lytter, støtter meg og forstår. Å si at dette ikke har bidratt til veldig mye i mitt liv er å juge, det har gjort utrolig mye for meg og innsett at å ha barn som sliter så skal man ikke ha behov for å unnskylde det, MAN trenger de som forstår.
------------------------------------------------
Den nye skolen
Barnet har byttet skole og jeg er vel litt delt på meningene mine om de, selvom de er flinke så føler jeg de ikke helt forstår at ikke alle er like og på samme plan når det kommer til skolearbeid. Men jeg jobber meg igjennom med det jeg ønsker og vet at det er min rett for barnet her. At stygge blikk kan komme fra skolens arbeidere får være, så lenge jeg vet gutten min har det bra.
Pmt-o kan gå inn i skolen for å bedre situasjonen for at lærerene kan forstå hvordan de kan håndere dette, MEN alt står på skolen at de har kapasitet til dette så klart.
LEKSER
Går greit, litt opp og ned, men helt noe annet enn det var for par år siden. Nå fullfører vi leksene etter tid uten at gutten her må gråte i mange timer først og ingenting er bedre. Nå kan jeg også bevege meg litt rundt mens han gjør lekser uten at han faller helt sammen og stopper opp. Det gikk ikke før.
Så alt i alt så lever jeg og barna mine et bedre og godt liv. Det har vært en tøff og hard vei og mer gjenstår, men alt i alt er jeg ekstremt fornøyd med det..... litt viljestyrke og psykiske krefter for å klare å fullføre en del, men jeg nå ser jeg det lykkes.
Uansett hvor mye jeg prøver å komme til en løsning, finner jeg ingen.....
Etter advokaten min sendte far det første brevet om en samværsordning tok faktisk far en tlf til advokaten, hvor han forklarte at han ikke var enig i samværskontrakten vi sendte.
Hva far ønsker og hva han faktisk klarer å gjennomføre er to vidt forskjellige ting. Alt jeg ønsker og håper er at han signerer en fastsatt kontrakt så gutten min her hjemme kan få det litt mer rolig rundt dette.
Nå har han ikke sett sin far siden midt i juli og hvis jeg sier det har vært 7 tlf samtaler mellom de to.
Uansett så lovet far til min advokat at han skulle sende en mail hvor han utformer sin mening om samværet. Det er nå 4-5uker siden uten at min advokat har mottatt noe, så advokaten sendte en purring nå forrige uke med frist på 2 uker og svarer han ikke er det innkalling til mekling og videre rettsak.
Jeg ber på mine knær om at det ikke kommer så langt og jeg ønsker at far klarer å sette seg ned for å finne en løsning for denne gutten her.
Barnet her snakker lite om far som vanlig, men da det kommer opp med andre barn omtaler han far som en superhelt.
Jeg ønsker et bra og godt liv for gutten min her og håper far forstår hvorfor jeg vil ha dette skriftlig og ikke muntelig lengere. Siden han ikke klarer dette med komunisering om pendling på gutten, som faktisk må ta fly til sin far så er en kontrakt det beste til gutten er eldre.
------------------------------------------------------
Mitt liv..........
Mitt liv har endret epoke mot det absolutt bedre. Jeg har ikke negative mennesker i mitt liv, er hardere på det jeg mener er rett for mine barn og krever det barna har rett på. Det kan være tøft, men absolutt verdt det.
Jeg har fått en person inn i livet mitt som har forståelse for alt jeg og ungene har vært igjennom, en mann som skjønner uten alt for mange ord, en mann som er inne i livet mitt og ikke bare rundt.
Det er godt, ubeskrivelig godt etter så mange år med slit for å få noen til å forstå¨.
Pga dette slipper jeg å sitte med hele byrden alene når ting oppstår, nettopp fordi jeg har en part i livet mitt som lytter, støtter meg og forstår. Å si at dette ikke har bidratt til veldig mye i mitt liv er å juge, det har gjort utrolig mye for meg og innsett at å ha barn som sliter så skal man ikke ha behov for å unnskylde det, MAN trenger de som forstår.
------------------------------------------------
Den nye skolen
Barnet har byttet skole og jeg er vel litt delt på meningene mine om de, selvom de er flinke så føler jeg de ikke helt forstår at ikke alle er like og på samme plan når det kommer til skolearbeid. Men jeg jobber meg igjennom med det jeg ønsker og vet at det er min rett for barnet her. At stygge blikk kan komme fra skolens arbeidere får være, så lenge jeg vet gutten min har det bra.
Pmt-o kan gå inn i skolen for å bedre situasjonen for at lærerene kan forstå hvordan de kan håndere dette, MEN alt står på skolen at de har kapasitet til dette så klart.
LEKSER
Går greit, litt opp og ned, men helt noe annet enn det var for par år siden. Nå fullfører vi leksene etter tid uten at gutten her må gråte i mange timer først og ingenting er bedre. Nå kan jeg også bevege meg litt rundt mens han gjør lekser uten at han faller helt sammen og stopper opp. Det gikk ikke før.
Så alt i alt så lever jeg og barna mine et bedre og godt liv. Det har vært en tøff og hard vei og mer gjenstår, men alt i alt er jeg ekstremt fornøyd med det..... litt viljestyrke og psykiske krefter for å klare å fullføre en del, men jeg nå ser jeg det lykkes.
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Kommentarer