Omsorgslønn

Hvorfor skal alt være så vanskelig?

Hvorfor skal alle søknader som kan føre til litt økonomisk støtte for pårørende til de med diagnoser og tyngende omsorgsarbeid være så omfattende?

En søknad med krav om detaljer i hverdagen; morgen, dag, kveld og natt.......

Vår hverdag

Hvordan skriver jeg som mamma om de tunge og vanskelige følelsene når barnet mitt skriker hatord til meg?

Hvordan dokumenterer jeg alle tårene og de søvnløse nettene når barnet mitt endelig sover.

Hvordan formulerer jeg mitt arbeid ved mitt barns utbrudd og stress?

Hvordan dokumentere det som skjer når barnet låser seg fullstendig fast?

Så mye følelser, tårer og redsel etter så mange år med motstand fra det offentlige.

Jeg våger å banke på ennå en dør til det offentlige.

Dere møter meg med motstand, i stedet for bistand.

Dere møter meg med negative ord, i stedet for positive.

Dere møter meg med «lite mulig», i stedet for «vi prøver».

Dere sier farvel med «det er 8 ukers behandlingstid»,

i stedet for en «ha en fin dag» og en hånd på skulderen.

Mange undervurderer hvor viktig en hånd på skulderen er for oss som har tunge dager.

Men jeg var forberedt.
Jeg har lest meg opp, gav mye og forventer lite.

Jeg velger å tro på meg selv og roser meg selv.

Jeg velger å bruke all motstand over år til vilje i flere år.

Vilje til å kreve min rett å bli hørt.

Kjempe meg igjennom avslag etter avslag med ennå flere ord, vedlegg og paragrafer.

Nå har motgang blitt medgang

Hvert hinder gir meg kunnskap

Jeg nekter å gi meg
Jeg vil gå opp sti for de som ikke orker.

Jeg vil gi motivasjon, paragrafer og en hånd å holde i.

Trenger du ord, rettigheter eller bare et smil så er jeg her.