Diagnoser og Depresjoner
Alt jeg er nå er sinna. Irritert, forbanna og på en måte vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Gutten her har slitet i all tid vedrørene sin far som hele tiden faller ut. Hva mener jeg med faller ut, jo sier ting han ikke klarer å holde, prioriterer alle andre untatt denne gutten som roper etter hjelp. Han roper etter litt kvalitetstid med sin far og alt han får er skuffelser på skuffelser. Ikke en gang, emn gang på gang.
Tidliggere var det jeg som tok imot disse skuffelsene direkte, så måtte jeg skuffe gutten, nå er gutten 12år og mottar skuffelsene direkte. Dette er hjertaskjerende. Gutten starter med å avvise andre først, så blir han i opposisjon også knekker han sammen i gråt og alt kommer om hvordan han ønsker er pappan sin i sitt liv. Som en pappa er, prioriterer og fremhever barnet.
Jeg har nå sittet å snakket med gutten min i lang tid og gutten sier " når du sier vi skal ne så skjer det, når pappa lover noe blir det aldri av". Jeg prøver å dempe smertene til gutten med at pappa kanskje må lære seg noen teknikker på dette område. Pappa er kanskje dårlig til å planlegge så han trenger litt hjelp.
Jeg skal ta imot hjelp fra PPT og si ja til familieterapi i forhold til gutten. Jeg sa jeg ville gjøre det så pappa kan bli et hakk bedre på å prioritere.
Siden gutten har slitt med depresjoner siden han var 7 år da hans fa flyttet langt avgårde så er han i faresonen og veldig sensitiv nå. Jeg er helt kvenkt og skuffet over far.
Gutten her har slitet i all tid vedrørene sin far som hele tiden faller ut. Hva mener jeg med faller ut, jo sier ting han ikke klarer å holde, prioriterer alle andre untatt denne gutten som roper etter hjelp. Han roper etter litt kvalitetstid med sin far og alt han får er skuffelser på skuffelser. Ikke en gang, emn gang på gang.
Tidliggere var det jeg som tok imot disse skuffelsene direkte, så måtte jeg skuffe gutten, nå er gutten 12år og mottar skuffelsene direkte. Dette er hjertaskjerende. Gutten starter med å avvise andre først, så blir han i opposisjon også knekker han sammen i gråt og alt kommer om hvordan han ønsker er pappan sin i sitt liv. Som en pappa er, prioriterer og fremhever barnet.
Jeg har nå sittet å snakket med gutten min i lang tid og gutten sier " når du sier vi skal ne så skjer det, når pappa lover noe blir det aldri av". Jeg prøver å dempe smertene til gutten med at pappa kanskje må lære seg noen teknikker på dette område. Pappa er kanskje dårlig til å planlegge så han trenger litt hjelp.
Jeg skal ta imot hjelp fra PPT og si ja til familieterapi i forhold til gutten. Jeg sa jeg ville gjøre det så pappa kan bli et hakk bedre på å prioritere.
Siden gutten har slitt med depresjoner siden han var 7 år da hans fa flyttet langt avgårde så er han i faresonen og veldig sensitiv nå. Jeg er helt kvenkt og skuffet over far.
Huff får helt vondt når jeg leser om gutten din og hvordan far behandler han!
SvarSlettDet er rart hvor forskjellige vi er...her er du en mamma som gjør absolutt alt i din makt for at gutten din skal ha det bra (slik er det å være foreldre spør du meg) også kommer den andre parten å bare raser alt...rart at ikke barna betyr mere enn som så??? Godt han har deg og jeg syntes du er helt fantastisk :)
Jeg har vondt langt inni mammahjertet...
Trøsteklem til deg
Tusen takk for det. Jeg vet at jeg gjør alt jeg kan, det jeg er usikker på er hvor mye bør jeg legge ansvaret til han, når bør jeg la han overta skuffelsene og bør jeg fortelle mer og mer sannheten om hva jeg prøver og har prøvd på...
SlettÅåhh...det er hjerteskjerende. Jeg forteller han litt og litt ut i fra hva han ønsker. Nå har han kommet dit og si at far skuffer han, det har tatt 8 år? Men han er et barn og lett er det å la omgivelsene ta skylden eller en selv. Han føler seg så ikke tilstrekkelig for far og jeg er handlingslammet. Egentlig har jeg lyst å filleriste far........... *sinna*
Dette er akkurat som å lese om min sønn. Han har det helt på samme måten, med sin far. Får helt vondt i hjertet
SvarSlett