Møte med skolen igjen

Hode kan noen ganger være overfylt med så mye at den eneste roen jeg kan få er å vandre langs en brusende foss og la den overta all lyd rundt og inni meg. Når det blir så fantstisk mye bråk rundt, beroligende bråk som opptar mitt hode.........slik at alle de slitsomme tankene kan demre bort litt....bara litt. Tro meg når jeg sier at skolen er flink. Poenget er at min sønn kommer hjem og sier intet....med andre ord betyr det bra. Han hadde sagt ifra visst det var noe eller noen han hadde problemer med. Så den viktigste delen der er ok.... men de på skolen har problemer med å takle han. Altså, gutten er ikke voldelig, aktiv, brutal, eller noen form for verbal negativitet. Problemet er at når min gutt får for seg at han legger seg under pulten i en time så blir det et problem for klassen. I følge lærer er det ikke et direkte problem med klassen, men andre elever stusser på dette. Det forstår jeg forsåvidt. Vi snakker om barn på 12 år og atferd. Hva skal jeg si? Tja....noen på skolen lurer nå på hva dette er og hvordan få en stopp på det. Hmm..... og når de snakker om sine 30 år i skolen og aldri opplevd lignende så funderer jeg litt på hvor denne vedkommende har vært i sine lærerår da. Jeg har arbeidet i 5 år med barn og unge og har opplevd mer spesiell atferd. MEN jeg prøver atter en gang inn i det 7 året å fortelle hvordan de kan møte min gutt på en god måte.

Gi han tid, gi han pusterom, la han få mulighet å komme seg til hektene, ikke påtving han noe som kan virke vanskelig, imøtekom kroppspråket hans, se og les han

Når min gutt blir stilt opp etter en vegg med press så stopper det for han. Rett og slett. Han går. Han går hjem. Assistenten virker ok, litt pågående med at sine erfaringer var det som fungerte noe som er en dum felle å gå i som en fersk assistent. Men hun er veldig god mot mitt barn og hun vil føler jeg. Det er så merkelig å sitte på disse møtene for han kan ha en atferd der som jeg har under kontroll hjemme. Han legger seg ikke under bordet hjemme, fordi jeg har ikke latt han. Derimot tar han på seg hetta. SÅ dette må jo være en slags flukt når han gjør dette? Når han går fra skolen gå¨r han alltid hjem, selv om han vet jeg ALLTID tar han med tilbake, for her er han trygg. Han prater med meg om alt også noe jeg er veldig glad for. Vil ikke tenke på hvor mye mer problemer det kunne ha vært hvis ikke....Tenk å holde så mye smerte og vonde tanker inne i seg. Uansett så sier jeg ikke at dette er lett, for jeg vrir hode fortsatt på hva hvordan og ................jeg er endeløs i tankene....Min lille gutt begynner å bli stor og det er ikke smertefritt for han og mammahjerte gråter.