Klart man blir forvirret av så mange symtomer. Ferdig utprøvd Conserta 18-54 mg og selvmord ble et emne igjen.....

Herregud som tiden flyr og med barn så flyr den ennå litt kjappere.

November startet vi på utprøvning av medisiner og vi har da gått fra 18-54 mg og jeg kan fortelle at det var store forskjeller på dosene og gutten.

I helhet så merket jeg først forskjell på 36 og 54 mg.

• Conserta 54mg lot jeg gutten gå på i 5 dager, da måtte jeg si stopp. Gutten ble lat, innesluttet, pratet ikke og i stor grad ikke seg selv. Søvnproblemer i allerhøyeste grad og på med sovemedisin var nødvendig.
• Conserta 36mg har han gått på i lengre tid, men bivirkninger gutten merket selv i ubehag så ble de også uaktuelle. Det ble bivirkninger hvor gutten fikk utbrudd på ettermiddagen når medisinene gikk ut av kroppen og gutten selv ble forvirret og følte ubehag. Lærere syntes det ble bedring og jeg også kan påstå at konsentrasjon ble bedre, men ikke på bekostning av ubehag. 
• Conserta 18mg gikk han på i to omganger hvor av legen prøvde å sette han på en dose på ettermiddagen uten bedre hell. 
• Conserta 27mg var den sist utprøvde dosen hvor lærere ikke hadde så mye forskjell, så med bivirkninger som søvnvansker og ubehag i kroppen til gutten så kuttet vi ut medisinen siden sommeren nærmet seg. 

I april oppi alt av utprøvning ønsket gutten seg bare hjem til meg igjen, far syntes det var en dårlig ide, selv om lærere, bup og jeg sa det var det beste. Gutten ble så frustrert oppi alt og begynte å snakke om selvmord igjen til elevene på skolen. Dette ble rapportert til ledelsen og jeg måtte ta grep igjen.
Jeg tok en time på BUP, lærere og sa til far at gutten flytter til meg. Dette hadde gutten tydelig pratet om på skolen at var hans eneste ønske. Jeg fortsår det når far mindre var hjemme.
Klart så finnes det ikke noe håp for gutten i farens øyne så lenge han bor hos meg, han har bare bodd her i alle år unntatt disse 10 mnd. Merkelig hvordan man kan glemme så fort.

Gutten flyttet da i april til meg, fullførte skolen hvor far bor og flytter over alt etter sommeren. Gutten falt tilbake og lærere merket forskjell, han sluttet med å skape uro i klassen, prate om selvmord og var tilfreds. Oppi dette avsluttet jeg også medisinen.

FAR oppi dette begynte allerede å falle ut etter jul ved å unnlate å komme på møter med leger, skolen osv. Dette var mine ord.............bare vent det faller ut og i dag så sier far jeg siterer

"hva er hensikten at jeg skal sitte på møtet på bup hver mnd?"

Jeg prøver å fortelle far at det er en grunn for at hans sønn ikke er som alle andre, som det å glemme. Han er så glemsk hele tiden, snublefot så det holder noe han alltid har vært og han bruker opp klær, sko og ting. 

 FAR har tydelig et ønske om å IKKE forstå at hans sønn ikke er som alle andre og tror at ved å være strengere, hardere i stemmen vil få gutten til å sette høyere verdier på ting og tang. 

Jeg prøver å fortelle til far at hans sønn alltid har vært som dette og hvis han ville ha vært med på møter så ville han kanskje forstått litt. Det far gjør nå er å få barnet til å være redd for han, ikke ville til han og skille kontakten betraktelig. 

Gutten har vokst opp hos meg i alle år, 

nesten ikke hatt kontakt med far

sønn prøver å bo hos far

dette går i 10 mnd og ikke lengere

så mener far på at han har rett

og hans sønn trenger strengere oppdragelse

så hans sønn skal forstå

verdien av ting og klær han ødelegger

far mener å være streng vil gi gutten

styrke til å være mindre glemsk....

det far gjør her er å skyve gutten lengere unna....

Min gutt har alltid vært en snublefot

noe som her er akseptabelt

han har alltid vært glemsk

og jeg belønner han når han viser styrke til å ikke glemme

jeg aksepterer at mulig blanding av diagnosene adhd/add og asperger

er stor

og mye svar på hvorfor.

Gutten min elsker jeg uansett

og kommer ALDRI

å straffe han for å glemme

eller snuble og velte

Dette er en del av han og vil alltid være-