Medisinutprøvning snart over og her er det som har skjedd.
Medisinutprøvning
Under medisinutprøvningen hadde far og jeg delt bosted, slik at vi kunne lokalisere og kommentere alt.
Jeg prøvde å se, lytte og observere og det er ingen hemmelighet at jeg var på veldig vakt etter bivirkninger. Mange bivirkninger kan ha en kraftig negativitet på depresjonen han har hatt tidliggere.
Han fikk en slik merkelig attferd på ettermiddagen, akkurat som om medisinen gikk ut av kroppen og han bare fikk utbrudd han aldri hadde hatt før og som han selv ikke visste hvorfor. Veldig vondt for oss alle dette.
Områdepediater mente en ettermiddagdose ville være bra for dette også mente han dette kunne hjelpe søvnen.
Tjaa...mens dette gikk til var han hos far og etter to-tre dager tok far han av ettermiddagdosen for dette ble bare motsatt.
Når gutten kom til meg igjen var det nesten ikke noe søvn så jeg tok valget og tok han av medisiner i en langhelg. Så gutten min kunne sove litt.
Skolen gav tilbakemelding at de hadde sett endringer i at han startet oppgaver fortere, kverrulerte mindre og jobbet bedre.
Jeg var fortsatt i tvil og uroen over at utredningen i disse årene ikke hadde blitt gjort riktig hadde forstatt ikke sluppet taket.
- Fra å sovne på fem min sovnet han nå aldri før mellom 11-01.00 tiden. Stakars gutten min.
- Hodepine og kvalme i stor grad. Litt skremmende da gutten min har hatt migreneanfall tidliggere noe som var ganske skremmende.
- Mistet matlysten.
- Noen mg som ble prøvd ut fikk han til å få en merkelig atferd på ettermiddagen.
- 18mg i en uke, 35 mg i to uker og 54 mg i en uke.
Han fikk en slik merkelig attferd på ettermiddagen, akkurat som om medisinen gikk ut av kroppen og han bare fikk utbrudd han aldri hadde hatt før og som han selv ikke visste hvorfor. Veldig vondt for oss alle dette.
Områdepediater mente en ettermiddagdose ville være bra for dette også mente han dette kunne hjelpe søvnen.
Tjaa...mens dette gikk til var han hos far og etter to-tre dager tok far han av ettermiddagdosen for dette ble bare motsatt.
Når gutten kom til meg igjen var det nesten ikke noe søvn så jeg tok valget og tok han av medisiner i en langhelg. Så gutten min kunne sove litt.
Skolen gav tilbakemelding at de hadde sett endringer i at han startet oppgaver fortere, kverrulerte mindre og jobbet bedre.
Jeg var fortsatt i tvil og uroen over at utredningen i disse årene ikke hadde blitt gjort riktig hadde forstatt ikke sluppet taket.
Endringer med gutten
Det ble ikke store endringer med gutten her sånn med en gang, det kom å gikk litt forskjellige ting. Som utbruddene han kunne ha på ettermiddagen og kvelden. Gutten selv visste ikke hvorfor og skjønte ikke stort, han gråt over dette og hadde ikke noe svar.
Det var noe i det lærere sa at han satte igang å jobbe fortere for det stemte og han jobbet nok mer intensivt med oppgavene. Ikke slik som man sier WOOOOW over, men litt. Gutten her har jo vært en racer i nettopp dette med å være treeeeeeg:-) Hehe.
Etter to mnd utprøvning, lite søvn snakket jeg og hans far sammen og konkluderte med de samme endringene. Gutten begynte å bli passiv til alt og alle og ille lat. Gutten min som jeg oftes måtte ut å finne til middagen satt nå passiv i sofaen og gadd ikke gå over til naboen engang.
Uff jeg gir opp for sannheten er at positive endringene her er for lite til at det er bra.
ANG sovingen fikk han for ikke lenge siden noe som er det samme som melatoning. Dette fungerer greit til å sovne, men far mener gutten har blitt ennå mer passiv til omverden.
Det var noe i det lærere sa at han satte igang å jobbe fortere for det stemte og han jobbet nok mer intensivt med oppgavene. Ikke slik som man sier WOOOOW over, men litt. Gutten her har jo vært en racer i nettopp dette med å være treeeeeeg:-) Hehe.
Etter to mnd utprøvning, lite søvn snakket jeg og hans far sammen og konkluderte med de samme endringene. Gutten begynte å bli passiv til alt og alle og ille lat. Gutten min som jeg oftes måtte ut å finne til middagen satt nå passiv i sofaen og gadd ikke gå over til naboen engang.
Uff jeg gir opp for sannheten er at positive endringene her er for lite til at det er bra.
ANG sovingen fikk han for ikke lenge siden noe som er det samme som melatoning. Dette fungerer greit til å sovne, men far mener gutten har blitt ennå mer passiv til omverden.
Jeg gir opp.
------------------------------------------------------------------
------------------------------------------------------------------
NEI, for hvem gir opp sine egne barn.???
I dette systemet er det ingen hemlighet at man må være oppegående for å være med på å medvirke sine barns skjebner. Det vil ikke si at medisiner IKKE fungerer for noen, MEN der det ikke fungerer så må det taes opp.
NESTE MØTE og jeg hadde bestemt meg å slippe bomben. Dette var noe jeg har tenkt på en tid og lest om mye. Jo mer jeg leste om dette, jo mer stemte dette. I tillegg har BUP beklaget veien utredningen har blitt gjort.......................
På dette møtet sitter det 4 stk inkl meg og sønn. Etter lærer forteller om de positive små endringene og alle sier hmmm, ja....hm.....enstemmig kor.....SÅ når det er min tur, føler jeg det som å brette armene opp........................
Det er ingen hemlighet at jeg/mor og fastlegen er de TO som faktisk har fulgt denne utredningen siden han gikk i første klasse!!! FØRSTE KLASSE!!! Det er heller ingen hemlighet at dere som kommer og går i denne utredningen blar igjennom den øverste delen av bunken (tro meg det blir litt av en bunke med papirer) og overser de bakerste....?
Gjengen sitter og venter på at jeg skal fortsette.......
Jeg sier dette for i et halvt år nå har jeg trekt meg litt tilbake for at far skal slippe litt til å ta litt del, jeg har trekt meg tilbake for nå går gutten i 6 klasse, har en skole som er flinke til å utføre tiltak. JEG mener skolen er veldig flink og har til og med satt inn ekstra time til lese og skrive tiltak. Fantastisk for oss som ikke har opplevt mye bra skoleår tidliggere.
Nå har de fått prøvd ut medisiner i to mnd, far har fått vært med på prosessen, tatt del i disse møtetene, men nå følte jeg det var på tide å sette en strek en gang for alle.
Dere visste kanskje ikke at en logoped har tatt logos test på gutten, som viser til at alt tyder på dyseleksi? PPT mente han lå i gråsonen og gjorde ikke noe videre med dette, MEN jeg har nå 3 maskinskrevne papirer av en logoped som tyder på dette.
Pluttselig satte de øynene opp og spurte om de kunne se på disse papirene.
Videre: Dere kan tenke dere hvis dere har lese og skrive problemer og sitter i en klasse på 30....Da ville nok alle ha sittet litt urolig når du visste at snart skulle du lese høyt, eller snart skulle du skrive en side...........??? JEg mener ærlig talt, dette har fulgt gutten i alle år, jeg har sagt det siden 2 klasse og logos test blir utført i 5 klasse, 3 ÅR etter.....og ennå har ingen gjort noe videre med det....Siste skolen har laget tiltak på egen hånd.
Videre: Jeg vet heller ikke om dere er klar over at sønn min har hatt kraftige depresjoner i tidligere alder, hvor bivirkningene var kraftige og veldig like adhd? Dette dokumenterte jeg den gangen i samsvar med papirer av fastlegen som prøvde å gjøre noe den gangen.............? Vi snakker differensialdiagnose, altså hvis noen har to eller flere antagelige diagnoser så skal man ta tak i en og en, dvs adhd SKAL VENTE og ikke fortsette utredningen før andre ting er kartlagt.
NETTOPP fordi det er mange like trekk og kan forveksles.
Videre: Igjen er det ingen hemlighet at områdepediater har hatt sine tvil hele veien fordi gutten ikke havner i adhd kategorien sånn uten videre? Jo det stemmer. PPT på det nye stedet er også enig her.
Medisinene de to siste mnd har kanskje vært en bedring på noen områder som: han setter igang med arbeid litt fortere, han jobber kanskje mer målbevvist, kverrulerer litt mindre men ikke stort mer.
Jeg mener den negative innvirkningen på medisinene har vært litt i overkant til å la dette være greit. Igjen så hadde jeg en helt annen konklusjon.
BOMBEN
Et barn som sliter med dyseleksi på skolen er ikke lett og gir en del uønsket atferd når skolen ikke legger tilrette. Som i dette tilfelle. Depresjon tidliggere gav en del kraftig og uønsket atferd som lignet på adhd, noe som i hele prosessen ikke ble tatt tak i eller tatt i beregningen.
Hvis du tar de tegnene på gutten min som:
Vi kommer til enighet å trappe ned på medisiner til 18 mg i litt tid for å se hva som skjer, jeg skal ringe fastlegen og få han til hendvise til en NY UTREDNING!!!!
Sitter å tenker på hvordan følelsen var etter så mange år. Jeg ringer legen og vi setter opp time med masse tid slik at dette blir riktig og legen er nok ikke helt uenig. HAn avslutter samtalen med å rose meg veldig for alt jeg har gjort og igjen faller jeg sammen i tårer............
Ingen kan vite hvordan dette er som mor før du har vært der selv, møtet inn og møtet ut....det er så slitsomt til tider så slike små ord som støtter deg kan få en til å knekke sammen.
---------------------------------------------------------------------------------
Familien
Etter å ha vært igjennom dette i så mange år gjør at jeg følger ekstra godt med på minstemann her hjemme. Jeg kan si her og nå at han kommer ikke til å slite seg igjennom hverdagen som sin bror og jeg syntes det er så godt å tenke på. Samtidig gjør dette til at jeg forstår at 11 åringen her har noen tegn som tyder på avvik fra normalen.
Hmm...mye skriving og mye på hjertet. Beklager at det til tider har gått lang tid, men det er mye på skuldrene mine også. Kan si at dette har ført til at folk spør meg om hjelp, råd og veiledning i en slik prosess som dette. Det er godt. Jeg føler dette bidrar akkurat slik jeg vil, hjelpe andre i lignende episoder.
Grunnen til anonym blogg er ikke for jeg ikke står for dette, det gjør jeg. Når jeg opprettet denne bloggen så følte jeg det var en del sensitiv opplysninger om forskjellige distanser og det er det vel fortsatt. Så jeg fortsetter å opprettholde anonymiteten men tenker jeg kommer til å vise til hvem jeg er senere.
Mitt håp med denne var å vise til at vi er flere som sliter, uansett og jeg får tilbake melding at dere er enig og det gleder. Viktig å støtte hverandre for venner som ikke har vært igjennom dette kan ikke vite hvordan det er uansett hvor hard de prøver.
Jeg skal skrive litt oftere siden jeg ser flere og flere følger denne og gir tilbakemeldinger.
Dere kan ta kontakt også hvis dere vil.
Klem
I dette systemet er det ingen hemlighet at man må være oppegående for å være med på å medvirke sine barns skjebner. Det vil ikke si at medisiner IKKE fungerer for noen, MEN der det ikke fungerer så må det taes opp.
NESTE MØTE og jeg hadde bestemt meg å slippe bomben. Dette var noe jeg har tenkt på en tid og lest om mye. Jo mer jeg leste om dette, jo mer stemte dette. I tillegg har BUP beklaget veien utredningen har blitt gjort.......................
På dette møtet sitter det 4 stk inkl meg og sønn. Etter lærer forteller om de positive små endringene og alle sier hmmm, ja....hm.....enstemmig kor.....SÅ når det er min tur, føler jeg det som å brette armene opp........................
Det er ingen hemlighet at jeg/mor og fastlegen er de TO som faktisk har fulgt denne utredningen siden han gikk i første klasse!!! FØRSTE KLASSE!!! Det er heller ingen hemlighet at dere som kommer og går i denne utredningen blar igjennom den øverste delen av bunken (tro meg det blir litt av en bunke med papirer) og overser de bakerste....?
Gjengen sitter og venter på at jeg skal fortsette.......
Jeg sier dette for i et halvt år nå har jeg trekt meg litt tilbake for at far skal slippe litt til å ta litt del, jeg har trekt meg tilbake for nå går gutten i 6 klasse, har en skole som er flinke til å utføre tiltak. JEG mener skolen er veldig flink og har til og med satt inn ekstra time til lese og skrive tiltak. Fantastisk for oss som ikke har opplevt mye bra skoleår tidliggere.
Nå har de fått prøvd ut medisiner i to mnd, far har fått vært med på prosessen, tatt del i disse møtetene, men nå følte jeg det var på tide å sette en strek en gang for alle.
Dere visste kanskje ikke at en logoped har tatt logos test på gutten, som viser til at alt tyder på dyseleksi? PPT mente han lå i gråsonen og gjorde ikke noe videre med dette, MEN jeg har nå 3 maskinskrevne papirer av en logoped som tyder på dette.
Pluttselig satte de øynene opp og spurte om de kunne se på disse papirene.
Videre: Dere kan tenke dere hvis dere har lese og skrive problemer og sitter i en klasse på 30....Da ville nok alle ha sittet litt urolig når du visste at snart skulle du lese høyt, eller snart skulle du skrive en side...........??? JEg mener ærlig talt, dette har fulgt gutten i alle år, jeg har sagt det siden 2 klasse og logos test blir utført i 5 klasse, 3 ÅR etter.....og ennå har ingen gjort noe videre med det....Siste skolen har laget tiltak på egen hånd.
Videre: Jeg vet heller ikke om dere er klar over at sønn min har hatt kraftige depresjoner i tidligere alder, hvor bivirkningene var kraftige og veldig like adhd? Dette dokumenterte jeg den gangen i samsvar med papirer av fastlegen som prøvde å gjøre noe den gangen.............? Vi snakker differensialdiagnose, altså hvis noen har to eller flere antagelige diagnoser så skal man ta tak i en og en, dvs adhd SKAL VENTE og ikke fortsette utredningen før andre ting er kartlagt.
NETTOPP fordi det er mange like trekk og kan forveksles.
Videre: Igjen er det ingen hemlighet at områdepediater har hatt sine tvil hele veien fordi gutten ikke havner i adhd kategorien sånn uten videre? Jo det stemmer. PPT på det nye stedet er også enig her.
Medisinene de to siste mnd har kanskje vært en bedring på noen områder som: han setter igang med arbeid litt fortere, han jobber kanskje mer målbevvist, kverrulerer litt mindre men ikke stort mer.
Jeg mener den negative innvirkningen på medisinene har vært litt i overkant til å la dette være greit. Igjen så hadde jeg en helt annen konklusjon.
BOMBEN
Et barn som sliter med dyseleksi på skolen er ikke lett og gir en del uønsket atferd når skolen ikke legger tilrette. Som i dette tilfelle. Depresjon tidliggere gav en del kraftig og uønsket atferd som lignet på adhd, noe som i hele prosessen ikke ble tatt tak i eller tatt i beregningen.
Hvis du tar de tegnene på gutten min som:
- Han ikke alltid klarer å forstå samtalen som foregår i gruppen
- han ikke alltid klarer å forstå humoren i gruppen
- han ikke alltid forstår hva det vil si å være ærlig
- at han siden liten gutt ikke ser en i øynene
- at han uten problemer kan skylde på andre
- at han ikke klarer å tolke lange setninger, forstår dette ikke.
- min gutt vil jeg tro har dyseleksi, og mer tegn fra autisme enn adhd
Vi kommer til enighet å trappe ned på medisiner til 18 mg i litt tid for å se hva som skjer, jeg skal ringe fastlegen og få han til hendvise til en NY UTREDNING!!!!
Sitter å tenker på hvordan følelsen var etter så mange år. Jeg ringer legen og vi setter opp time med masse tid slik at dette blir riktig og legen er nok ikke helt uenig. HAn avslutter samtalen med å rose meg veldig for alt jeg har gjort og igjen faller jeg sammen i tårer............
Ingen kan vite hvordan dette er som mor før du har vært der selv, møtet inn og møtet ut....det er så slitsomt til tider så slike små ord som støtter deg kan få en til å knekke sammen.
---------------------------------------------------------------------------------
Familien
Etter å ha vært igjennom dette i så mange år gjør at jeg følger ekstra godt med på minstemann her hjemme. Jeg kan si her og nå at han kommer ikke til å slite seg igjennom hverdagen som sin bror og jeg syntes det er så godt å tenke på. Samtidig gjør dette til at jeg forstår at 11 åringen her har noen tegn som tyder på avvik fra normalen.
Hmm...mye skriving og mye på hjertet. Beklager at det til tider har gått lang tid, men det er mye på skuldrene mine også. Kan si at dette har ført til at folk spør meg om hjelp, råd og veiledning i en slik prosess som dette. Det er godt. Jeg føler dette bidrar akkurat slik jeg vil, hjelpe andre i lignende episoder.
Grunnen til anonym blogg er ikke for jeg ikke står for dette, det gjør jeg. Når jeg opprettet denne bloggen så følte jeg det var en del sensitiv opplysninger om forskjellige distanser og det er det vel fortsatt. Så jeg fortsetter å opprettholde anonymiteten men tenker jeg kommer til å vise til hvem jeg er senere.
Mitt håp med denne var å vise til at vi er flere som sliter, uansett og jeg får tilbake melding at dere er enig og det gleder. Viktig å støtte hverandre for venner som ikke har vært igjennom dette kan ikke vite hvordan det er uansett hvor hard de prøver.
Jeg skal skrive litt oftere siden jeg ser flere og flere følger denne og gir tilbakemeldinger.
Dere kan ta kontakt også hvis dere vil.
Klem
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Kommentarer