Det er alltid lys i andre enden...........:-)
Sommeren har kommet og sommeren går. Vi som har aktive barn vet å sette pris på finvær, uteaktiviteter osv.
Vi var på to uker ferie i utlandet, nor som gikk veldig bra. Da hadde jeg med de to eldste barna. Det er ingenting mer avslappende enn å ha det gøy ved vannet, kose seg med maten i sola med glade unger og en kveld hvor vi alle er utslitte.
Far derimot har fått streng beskjed å ikke ha sin sønn hvis han selv ikke var hjemme, så det vil si at han ikke hadde noe samvær denne sommeren.
Imidlertid hadde vi møtet med ei fra barnevernet som har hatt saken med samvær. Det var en befrielse at noen kunne være streng, sette ned beinet og forlange 100% sikkerhet fra far og ikke denne "kanskje".
Det ble satt opp en midlertidig samværsplan for en mnd med kun en dag hver uke.
Min jobb var å snakke med vår sønn om dette og få han til å forstå at overnatting ikke ville bli noe av med det samme pga far må bygge opp tillitten igjen. Gutten her virket veldig tilfredstilt med det. Litt rart egentlig for det virket som han var veldig glad for at vi får far til å gå den riktige veien.
Samværet den mnd fungerte bra. Jeg fikk streng beskjed av hun i barnevernet å ikke bytte noen dager med far slik at han forstår at fast tid er viktig. Så klart å holde de også.
Det var så godt å få hjelp til dette med samværsdelen. Veldig godt.
Jeg har forstått at far må ha noen til å sette ned beinet, ta avgjørelser og ikke fire på kravene. Slik har jeg klart å bygge meg selv opp. Derfor klarer far å holde avtalene nettopp fordi jeg ikke firer.
Sjokket kom i dag.
Jeg funderer veldig på hvor mye bitterhet min gutt vil ha til sin far når han blir eldre. Far skulle hente gutten i dag og hadde avtalt et klokkeslett. Far ble så klart forsinket en time. Da far kom satt gutten og skulle gjøre noe ferdig, far litt utålmodig og ville tydelig fort hjem. Da far etter 3 gang ba gutten om å komme snudde gutten min seg rundt å sa
"jeg har ventet på deg ganske lenge nå, så nå burde du kunne vente på meg litt"..........................................
Jeg ble stum og tanker raste igjennom hode mitt, han er 10, ti år..........men han er følsom gutt og letter hjertet sitt uansett hva det er. Noe jeg er veldig glad for.
Uansett gjore gutten seg ferdig, gikk ut i gangen og stoppet opp........................."Pappa, jeg ønsker ikke å være med deg hjem nå, jeg føler meg ikke forbredt nok siden det er litt lenge siden sist. Du vet jeg trenger å være forbredt pappa?".........................
Jeg satt i sjokk og visste ikke hvor jeg skulle se....ventet bare på reaksjonen til far. Han er rolig av seg så far sa bare at han kunne komme i morgen igjen. Noe gutten syntes var greit.
Gutten min angret så klart litt senere, ikke fordi han hadde ombestemt seg, men fordi han sikkert hadde skuffet sin far. Jeg gjorde det veldig klart for min gutt at han bestemmer selv og vi må lytte til han. Jeg pratet med han en del om dette at han selv velger og at pappa vil se han i morgen, men det er viktig at han yter sine følelser.
I ettertid funderer jeg på hvor mye av dette min sønn vil bære med seg videre framover. Hvordan vil han se på alt dette som voksen? Han vet hvordan far har skuffet han, hvordan han bryter tider og avtaler, men far er en fin fyr, snill og glad i sin gutt. Han klarer bare ikke å prioritere gutten framfor jobben......Arbeidsnarkoman.
Mye tyder på feildiagnose. ppt har tatt lesetest nå mens lærere roser gutten opp i skyene på skolen. Han sitter rolig, ligger på samme nivå som de andre barne, det er kun treg lesehastighet. Men vi er vel ikke like noen av oss.?
Han elsker tall og aktiv, han er flink til å skrive, men aktiv, han er fylt med empati og omsorg, men aktiv....................hvorfor må alle som er aktive ha en diagnose?
Min gutt har hatt det tøft og vært dypt deprimert, så klart han må få en reaksjon, problemet er hvordan systemet ikke tar hensyn og følger sine retningslinjer når de utreder. Da ville ikke alt dette ha skjedd.
Min gutt har fått en ny kopmpis. En med adhd. Denne gutten er et år eldre og trives veldig med min sønn. Han presenterte seg for meg og sa min gutt var hans beste kompis fordi alle i klassen mobbet han. Jeg fikk så vondt av han, men så lykkelig for at min sønn har et så stort hjertet. Han tar til seg og behandler alle pent. Han beskytter de svake på skolen og står opp for de og jeg elsker han for den han er. Han er som en engel.
Litt artig så var de inne her om dagen og alt var så merkelig. Kompisen var så aktiv, stod foran tv og ropte, ville ikke dele, sint over å ikke vinne osv........................ALt kom bare som en flashback til meg. Slik var min sønn en gang, så ivrig og aktiv. Men nå...............han er stikk motsatt. Han klarer å tape uten sinne, vi har øvd tro meg. Han klarer fint å dele med seg, noe som var ekstremt vanskelig før. Han stod på gulvet og trippet når han så på tv eller spilte, nå sitter han behagelig i sofan. Han skrek når ting ikke gikk hans vei, nå prater han med rolig stemme.......................Alt har snudd.
Er det adhd som vi har fått snudd UTEN medisin? Eller er det feildiagnose?
Uansett så er jeg så tilfreds over den han er og lykkelig over å ha fått tilbake den gutten jeg en gang hadde.
Det har vært tøft, tårefylt og beinhard jobbing, men verdt det. Jeg har kjempet en sak både mot systemet, medisinpress, skolen og sfo......................4 ÅR..................4 år med psyksik press.
Det er en glede å kunne ha med min sønn ut blandt andre, se at barn uten noe form for diagnose oppfører seg mer negativt enn min sønn. Vi går i butikken uten noe form for mas..........
Alt er bare herlig nå for tiden.......................Så nå bruker jeg alt jeg har lært, opplevd videre i min utdanning. Det er så klart med barn og unge med vansker.
VET DERE hva jeg fikk i dag?
Min sønn har spart penger. Mange penger som han skulle handle leker for. Han syklet ned på lekebutikken. Da han kom hjem sier han "mamma, jeg har kjøpt noe til deg"...................DA dro han fram en pose med 10 roser.......................Herregud jeg hadde tårer i øynene....min kjære herlige gutt....................Hehe, må le litt av tanken....Ofte sier min sønn at jeg er så streng, men jeg ser at det er virkelige trygge faste rammer de trenger og voksne som klarer å holde seg til de.
---------------------------------------------------------------------------------
BELØNNINGSKJEMA
Det er en gave å dette. Her kan man justere og fremheve en atferd man ønsker med belønning. Det fungerer virkelig så lenge man gjør det riktig.
Faktisk inndro jeg sykkelen hans her. Han kom hjem alt for sent, da mener jeg mange timer og det var mørkt. Jeg car så redd og så sint og som konsekvens så beslagla jeg sykkelen. Han protesterte noe og ble lei seg så klart, MEN.........dagen etter da han faktisk MÅTTE gå til skolen siden jeg hadde sagt sykkelen lå inne i et døgn så SA han ingenting. SLIKE opplevelser som dette sier seg at noe har jeg gjort rett. Han vet at det jeg gjør holder jeg, det jeg sier holder jeg, konsekvenser holder jeg......uansett negativt eller positivt så holder jeg det. OG det vet han, så derfor vet han at å hyle, skrike eller trygle ikke fungerer.
Vi var på to uker ferie i utlandet, nor som gikk veldig bra. Da hadde jeg med de to eldste barna. Det er ingenting mer avslappende enn å ha det gøy ved vannet, kose seg med maten i sola med glade unger og en kveld hvor vi alle er utslitte.
Far derimot har fått streng beskjed å ikke ha sin sønn hvis han selv ikke var hjemme, så det vil si at han ikke hadde noe samvær denne sommeren.
Imidlertid hadde vi møtet med ei fra barnevernet som har hatt saken med samvær. Det var en befrielse at noen kunne være streng, sette ned beinet og forlange 100% sikkerhet fra far og ikke denne "kanskje".
Det ble satt opp en midlertidig samværsplan for en mnd med kun en dag hver uke.
Min jobb var å snakke med vår sønn om dette og få han til å forstå at overnatting ikke ville bli noe av med det samme pga far må bygge opp tillitten igjen. Gutten her virket veldig tilfredstilt med det. Litt rart egentlig for det virket som han var veldig glad for at vi får far til å gå den riktige veien.
Samværet den mnd fungerte bra. Jeg fikk streng beskjed av hun i barnevernet å ikke bytte noen dager med far slik at han forstår at fast tid er viktig. Så klart å holde de også.
Det var så godt å få hjelp til dette med samværsdelen. Veldig godt.
Jeg har forstått at far må ha noen til å sette ned beinet, ta avgjørelser og ikke fire på kravene. Slik har jeg klart å bygge meg selv opp. Derfor klarer far å holde avtalene nettopp fordi jeg ikke firer.
Sjokket kom i dag.
Jeg funderer veldig på hvor mye bitterhet min gutt vil ha til sin far når han blir eldre. Far skulle hente gutten i dag og hadde avtalt et klokkeslett. Far ble så klart forsinket en time. Da far kom satt gutten og skulle gjøre noe ferdig, far litt utålmodig og ville tydelig fort hjem. Da far etter 3 gang ba gutten om å komme snudde gutten min seg rundt å sa
"jeg har ventet på deg ganske lenge nå, så nå burde du kunne vente på meg litt"..........................................
Jeg ble stum og tanker raste igjennom hode mitt, han er 10, ti år..........men han er følsom gutt og letter hjertet sitt uansett hva det er. Noe jeg er veldig glad for.
Uansett gjore gutten seg ferdig, gikk ut i gangen og stoppet opp........................."Pappa, jeg ønsker ikke å være med deg hjem nå, jeg føler meg ikke forbredt nok siden det er litt lenge siden sist. Du vet jeg trenger å være forbredt pappa?".........................
Jeg satt i sjokk og visste ikke hvor jeg skulle se....ventet bare på reaksjonen til far. Han er rolig av seg så far sa bare at han kunne komme i morgen igjen. Noe gutten syntes var greit.
Gutten min angret så klart litt senere, ikke fordi han hadde ombestemt seg, men fordi han sikkert hadde skuffet sin far. Jeg gjorde det veldig klart for min gutt at han bestemmer selv og vi må lytte til han. Jeg pratet med han en del om dette at han selv velger og at pappa vil se han i morgen, men det er viktig at han yter sine følelser.
I ettertid funderer jeg på hvor mye av dette min sønn vil bære med seg videre framover. Hvordan vil han se på alt dette som voksen? Han vet hvordan far har skuffet han, hvordan han bryter tider og avtaler, men far er en fin fyr, snill og glad i sin gutt. Han klarer bare ikke å prioritere gutten framfor jobben......Arbeidsnarkoman.
Mye tyder på feildiagnose. ppt har tatt lesetest nå mens lærere roser gutten opp i skyene på skolen. Han sitter rolig, ligger på samme nivå som de andre barne, det er kun treg lesehastighet. Men vi er vel ikke like noen av oss.?
Han elsker tall og aktiv, han er flink til å skrive, men aktiv, han er fylt med empati og omsorg, men aktiv....................hvorfor må alle som er aktive ha en diagnose?
Min gutt har hatt det tøft og vært dypt deprimert, så klart han må få en reaksjon, problemet er hvordan systemet ikke tar hensyn og følger sine retningslinjer når de utreder. Da ville ikke alt dette ha skjedd.
Min gutt har fått en ny kopmpis. En med adhd. Denne gutten er et år eldre og trives veldig med min sønn. Han presenterte seg for meg og sa min gutt var hans beste kompis fordi alle i klassen mobbet han. Jeg fikk så vondt av han, men så lykkelig for at min sønn har et så stort hjertet. Han tar til seg og behandler alle pent. Han beskytter de svake på skolen og står opp for de og jeg elsker han for den han er. Han er som en engel.
Litt artig så var de inne her om dagen og alt var så merkelig. Kompisen var så aktiv, stod foran tv og ropte, ville ikke dele, sint over å ikke vinne osv........................ALt kom bare som en flashback til meg. Slik var min sønn en gang, så ivrig og aktiv. Men nå...............han er stikk motsatt. Han klarer å tape uten sinne, vi har øvd tro meg. Han klarer fint å dele med seg, noe som var ekstremt vanskelig før. Han stod på gulvet og trippet når han så på tv eller spilte, nå sitter han behagelig i sofan. Han skrek når ting ikke gikk hans vei, nå prater han med rolig stemme.......................Alt har snudd.
Er det adhd som vi har fått snudd UTEN medisin? Eller er det feildiagnose?
Uansett så er jeg så tilfreds over den han er og lykkelig over å ha fått tilbake den gutten jeg en gang hadde.
Det har vært tøft, tårefylt og beinhard jobbing, men verdt det. Jeg har kjempet en sak både mot systemet, medisinpress, skolen og sfo......................4 ÅR..................4 år med psyksik press.
Det er en glede å kunne ha med min sønn ut blandt andre, se at barn uten noe form for diagnose oppfører seg mer negativt enn min sønn. Vi går i butikken uten noe form for mas..........
Alt er bare herlig nå for tiden.......................Så nå bruker jeg alt jeg har lært, opplevd videre i min utdanning. Det er så klart med barn og unge med vansker.
VET DERE hva jeg fikk i dag?
Min sønn har spart penger. Mange penger som han skulle handle leker for. Han syklet ned på lekebutikken. Da han kom hjem sier han "mamma, jeg har kjøpt noe til deg"...................DA dro han fram en pose med 10 roser.......................Herregud jeg hadde tårer i øynene....min kjære herlige gutt....................Hehe, må le litt av tanken....Ofte sier min sønn at jeg er så streng, men jeg ser at det er virkelige trygge faste rammer de trenger og voksne som klarer å holde seg til de.
---------------------------------------------------------------------------------
BELØNNINGSKJEMA
Det er en gave å dette. Her kan man justere og fremheve en atferd man ønsker med belønning. Det fungerer virkelig så lenge man gjør det riktig.
Faktisk inndro jeg sykkelen hans her. Han kom hjem alt for sent, da mener jeg mange timer og det var mørkt. Jeg car så redd og så sint og som konsekvens så beslagla jeg sykkelen. Han protesterte noe og ble lei seg så klart, MEN.........dagen etter da han faktisk MÅTTE gå til skolen siden jeg hadde sagt sykkelen lå inne i et døgn så SA han ingenting. SLIKE opplevelser som dette sier seg at noe har jeg gjort rett. Han vet at det jeg gjør holder jeg, det jeg sier holder jeg, konsekvenser holder jeg......uansett negativt eller positivt så holder jeg det. OG det vet han, så derfor vet han at å hyle, skrike eller trygle ikke fungerer.
For en nydekig gutt som har en fantastisk mamma :) jeg beundrer deg virkelig :)
SvarSlettklem klem
nydelig
SvarSlettTusen takk for det :-)
SvarSlett