Stormøte med skolen.....noen ganger føler jeg meg så liten.

Det var meg selv som innkalte til dette møtet, da komunikasjonen med skolen var helt ræva for å si det mildt.
Jeg følte jeg famlet i mørket....Jeg gjorde mitt med lekser her hjemme og skolen sitt, så møtte vi hverandre på halvveien med mindre effektive beskjeder.
Så NÅ måtte det komme.
Der var: PPT, BUP, BUF, BV, lærer, rådgiver på skolen.....og meg da. BUF etaten var tilstedet pga PMT-O som jeg har fulgt opp nå i en tid og de skal inn i skolen til barnet her og veilede lærere som har med min gutt å gjøre, ALLE.............EN herlig god følelse at endelig kan man samarbeide litt her, ikke bare motarbeide hverandre. Det gir meg en god følelse av at PMT-O skal inn i skolen kun for min gutt. At skolen ta nytte av denne veiledningen videre er helt sikkert, men nå skreddesyr de et program som kun er pga gutten min og det gjør meg stolt over meg selv og glad. Kampen har vært verdt det.

En ny fra bv var der, hun var litt på meg i forhold til medisiner. HVORFOR vil du ikke medisinere? Det evige spm som alle henger seg opp i.

Igjen for ørtige gangen fortalte jeg at skolen skal og bør rette seg med tilrettelegging, før jeg skal vurdere medisiner. Gutten min er helt fin hjemme, rolig og sosial. SÅ da skal de ha han på sentralstimulerende medisiner for han jobber sakte i skolen.

BUP fyren brøyt inn og sa det at han var helt enig med mitt valg med å avvente medisiner, så vi ble enige om å ha et møtet igjen i mai for å se resultatet i skolet og individuell ukeplan. JEG skal og bevise at min gutt klarer dette med litt tilrettelegging.
Han er litt ukonsentrert, ja, rastløs, ja men hovedpoenget de mener medisiner burde prøves er fordi han jobber sakte i skolen.

Vi får de. Nå har vi satt i gang med Eye-Q som jeg har hørt mye prat om, så da får vi se på det. Vi har fått individuell lekseplan, veldig bra av skolen, han vil få to sett med skrivesaker hjemme og på skolen, da han spiser opp viskelær og mister blyantene hele tiden, mulig to sett med bøker, pmt-o er på vei inn og setter i gang neste uke...veldig happy.

MITT mål

her er å vise at så lenge tilrettelegging fungerer eksemplarisk hjemme så vil det fungere på skolen også.

Jeg vil vise systemet at de burde fokusere på andre alternativer før evt medisinering FØRST for deretter vurdere dette. (noe jeg også vil gjøre hvis dette ikke fungerer)

Vi har så mange andre alternative løsninger som kan fungere, så hvorfor ikke prøve det.

Som BUP fyren sa: gutten er så ung at å utsette og vente med medisinering vil ikke ta noe skade her.

Jeg gruet meg veldig til dette stormøtet siden jeg så stahaftig nekter å vurdere medisin før annet er prøvd ut. Det er nettopp fordi skolesystemet ofte ikke legger tilrette der de burde. Jeg vet mine sønns rettigheter og gjør krav på de. SOM de sa da møtet var slutt; "det er bra du krever noe av oss alle". Jeg vokste på den for å være sta i systemet og motarbeide seg det de er vant til er ikke lett, man må kjempe, diskutere, lese og vite hva man prater om, men det gikk vår vei nå også får vi avvente og se hvordan d eneste mnd blir for gutten her.

Jeg krysser fingrene.