Jo mer jeg tenker på utfallet av stormøtet på skolen, jo mer går det opp for meg hvilket press de faktisk har satt på meg. Jeg skal bevise for de i systemet at min sønn bedrer seg fram til slutten av mai, ellers....må jeg vurdere medisin. Eller hva sa bup fyren........"det vil være på sin rett medisinske plass for mor å vurdere medisin da",..........."mor BØR vurdere medisin da"..............Jo mer jeg tenker over det , jo mindre valg har jeg.......det er et ultimatum, enten blir din sønn bedre(da mener jeg kjappere, siden han har vansker med å komme i gang og jobber sakte) på skolen, ellers så burde jeg, for min sønns helse og framtid vurdere medisinering............ Off jeg blir sprø i hode og jeg kjenner nettet knytter seg rundt meg. Min sønn fungerer som normalt, han er ikke voldelig, ikke aggresiv, ikke truende, ikke stygg i munn...dette bekrefter jo alle lærere....heller tvert i mot, han er en gutt med masse empati og sympati. HAN er dessverre litt svak på sko...