Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2009

SKRYT--SKRYT......SKRYTETRÅD

Ååååhhhh....fortsetter denne framgangen blir det bra. Matte går suverent, han har gangetabellen opp til 10 i hode og over ti går bra. FIKK TOPP skår på gangeprøven***********OG engelsk glosene i dag............ JEG ER SÅ STOLT AV HAN.

Mitt steg nå blir å bytte fastlege tenker jeg.

I systemet lønner det seg å ha stablet begge beina godt til jorden. Mitt neste steg blir å få tak i en lege/fastlege som kan stå innefor mitt valg av å utføre de tilretteleggingene jeg allerede gjør. Det som ennå ikke er prøvd er tilrettelagt diett, noe som jeg også vil begynne på etterhvert. Får jeg en lege som går god for mine valg av min sønns liv om å ha et liv uten medisiner så slipper jeg det største presset. I tillegg en lege som er villig til å hjelpe min sønn for den han er uten å stå med en resept opp i ansiktet mitt. Heldigvis har jeg bekjente som virkelig kjenner leger rundt om og har blitt hendvist å kontakte noen og jeg har fått en liste med leger som jobber med akkurat dette. Mitt neste steg i løpet av uken er å ta denne tlf......... Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått av mine kjære og ukjente over nett.

De har virkelig lagt meg uder et stort press nå...

Jo mer jeg tenker på utfallet av stormøtet på skolen, jo mer går det opp for meg hvilket press de faktisk har satt på meg. Jeg skal bevise for de i systemet at min sønn bedrer seg fram til slutten av mai, ellers....må jeg vurdere medisin. Eller hva sa bup fyren........"det vil være på sin rett medisinske plass for mor å vurdere medisin da",..........."mor BØR vurdere medisin da"..............Jo mer jeg tenker over det , jo mindre valg har jeg.......det er et ultimatum, enten blir din sønn bedre(da mener jeg kjappere, siden han har vansker med å komme i gang og jobber sakte) på skolen, ellers så burde jeg, for min sønns helse og framtid vurdere medisinering............ Off jeg blir sprø i hode og jeg kjenner nettet knytter seg rundt meg. Min sønn fungerer som normalt, han er ikke voldelig, ikke aggresiv, ikke truende, ikke stygg i munn...dette bekrefter jo alle lærere....heller tvert i mot, han er en gutt med masse empati og sympati. HAN er dessverre litt svak på sko...

Mandag 2 februar-------forhåpentligvis en ny og lettere epoke.

Individuell ukeplan fikk min gutt denne dagen og hjerte mitt gjorde et hopp. Selvfølgelig kommer denne ukeplanen pga møtet forrige uke. At dette har tatt et halvt år på den nye skolen er absolutt for dårlig, men nå er det et faktum. I dag gikk lekser så fint, vi fikk satt igjen med lekser tidlig på dagen og han ble så glad senere da han forstod at han faktisk fikk ettermiddagen og kvelden fri fra lekser. Vanligvis jobber jeg lengere og lekser blir gjort senere og jeg merker at lekser på kvelden er og blir mer tyngere for han. TÅRER Lenge siden jeg har grått og tårer falt ned på mitt kinn kanskje fordi noe i mitt hjertet holdt fast på ordet "VINN" Du må kjempe og sloss for dine egne på veien er det viktig du kan reglene Når smilet bidrag til dagen og tårene falmer da vet du at denne kampen falt ikke du ----------------------------------------------------------- Stå på selv om det til tidet virker som man må løpe gjennom betong.

Stormøte med skolen.....noen ganger føler jeg meg så liten.

Det var meg selv som innkalte til dette møtet, da komunikasjonen med skolen var helt ræva for å si det mildt. Jeg følte jeg famlet i mørket....Jeg gjorde mitt med lekser her hjemme og skolen sitt, så møtte vi hverandre på halvveien med mindre effektive beskjeder. Så NÅ måtte det komme. Der var: PPT, BUP, BUF, BV, lærer, rådgiver på skolen.....og meg da. BUF etaten var tilstedet pga PMT-O som jeg har fulgt opp nå i en tid og de skal inn i skolen til barnet her og veilede lærere som har med min gutt å gjøre, ALLE.............EN herlig god følelse at endelig kan man samarbeide litt her, ikke bare motarbeide hverandre. Det gir meg en god følelse av at PMT-O skal inn i skolen kun for min gutt. At skolen ta nytte av denne veiledningen videre er helt sikkert, men nå skreddesyr de et program som kun er pga gutten min og det gjør meg stolt over meg selv og glad. Kampen har vært verdt det. En ny fra bv var der, hun var litt på meg i forhold til medisiner. HVORFOR vil du ikke medisinere? Det ev...