Å BLI PRATET OVER HODE PÅ???

Jeg takler rett og slett ikke mer at andre skal ta avgjørelser for meg! Enkelte mennesker i dette systemet har en elegant måte å vite hva som er rett for våre barn. De har så klart svar.?
DER står jeg å roper etter hjelp , da psykisk hjelp til min sønn, til hvilken nytte? Ingen, for alle skal ha en diagnose og medisiner og deretter blir alt så lettere.

JEG BLE SKREMT

Over hvor lett en kan få denne diagnosen etter å ha vært på møte hos områdepediater!

Først viste jeg ikke hva dette var eller hva dette møtet dreiet seg om. Jeg spurte og fikk til svar at det ville komme frem der, min gutt skulle være med.

DAGEN møtet var så dukker to lærere opp, noe som var helt uforbredt av meg, jo de skulle også på møtet. Jeg kjente jeg ble rastløs over å vite så lite til dette møte OG HVA ER EN områdepediater da....?

Møtet starter, jeg, min sønn, områdepediateren,pptdama, lærere og ei til jeg på stående fot ikke husker hvem var. Jeg skjønte fort at dette enkelt møtet handlet om å informere områdepediater om gutten min sin hverdag hjemme og på skolen. Områdepediateren var overhode ikke informert på hvem gutten var eller noe, han leste igjennom papirene der og da + info fra meg og lærere.

Lærerene begynte å fortelle om hvor uryddig han var, ikke slem, ikke voldelig, men uryddig og kunne forstyrre andre lett.

Hjemme har alt forandret seg etter pmt-o jeg har begynt med, det er som dag og natt og de motveggene jeg møter nå er så lette at jeg anser ikke det som noe problem overhode.

Etter mye snakk fram og tilbake begynner lærere å spørre denne spesiallegen om adhd medisiner og om det ville hjulpet min sønn.......

Etter noen minutter føler jeg alt går over hode på meg, de diskuterte type medisin og hvordan innvirkning dette ville ha på gutten min, JEG FØLTE meg så snakket over hode at jeg SLO HARDT I BORDET og sa: jeg har kanskje noe jeg skulle ha sagt her også???

Det ble helt stille i rommet og alle 6-7 som var til stedet tittet på meg da spesialistlegen begynte så smått og unnskylde seg og oppførsel. Klart alt var jo opp til meg.

OFF.......jeg er bare så lei av å måtte tvinge meg fram i systemet med at psykiske her er veldig relativt, jeg ser bare hvor godt og trivelig han har det hjemme med med meg, der er han trygg og han møter meg som møter han på hans nivå.

KAN MAN VIRKELIG KREVE AT SKOLEN FORANDRER ATTFERD OVERFOR BARN SOM SLITER???

JA man kan det, i følge loven står det at ALLE barn har krav på en tilrettelagt skolehverdag!!

Hvorfor er det da så vanskelig som forelder å få igjennom dette da uten å måtte dra inn mange andre personer med myndighet?

Uansett, så endte møtet med at områdepediater mente som meg at min gutt var i en gråsone og vi skulle ta et møtet igjen til høsten for å se hvordan ting gikk.

Jeg fortsetter på boken jeg ønsker å skrive om dette temaet, jeg ønsker virkelig å dele alt med andre i samme situasjon om hvor vanskelig og hvor tøft denne hverdagen kan være for foreldre også. Hvordan man møter motstand i mange mennesker der ute, hvordan man må tilrettelegge dagen, hvor sliten psykisk alt er, hvordan dette tærer på mange rundt og viktigst av alt MAN ER IKKE ALENE OM DETTE, det finnes så mange, men hvem prater om seg selv når man har et barn som sliter?