Jeg kan stå å titte på den dyrebare skatten min og gråte inni meg.
Hvorfor skal noen slite så mye mer enn.
Tenker på alle tankene han har om verden rundt og jeg håper han tenker at verden ennå ikke har forstått dette med å være annerledes.
Jeg ønsker at andre kan akseptere
slik at nettopp min sønn kan vokse opp på litt lettere vilkår.
Jeg ønsker at staten skal få gjort noe med alle de som sitter å venter.
Jeg ønsker staten skal våkne opp å se
å lytte
til de foreldrene som faktisk er der.
Jeg ønsker at alle kan ha en vilje til å ta seg tid
gi ubetinnget kjærlighet
omsorg
trygghet
uansett om barn kan slite litt mer enn vanlig.

Kommentarer

  1. Hei kjære mamma :-)

    Har lest litt på bloggen din nå.
    Kom inn på den da jeg søkte på vallergan+barn.
    Må bare si at du virker enestående. Har ikke vanskelig for å skjønne at dagene dine er tøffe.
    Håper sønnen din får en bedre hverdag om ikke lenge.
    klem.

    SvarSlett
  2. Hei og takk for det. Det er ikke tvil at hverdagen kan være venskelig, ikke bare pga et barn som sliter, men også samvittigheten overfor de andre barna mine.
    Poenget mitt er å få mine tanker ut og at dette kan få andre til å kjenne igjen seg selv å vite at en er ikke alene=)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Kommentarer

Populære innlegg

NAV avslag igjen - Grunnstønad

Diagnosen F90.0

ADOS test.

Voksne Aspergere, - en brukerveiledning for venner