Migrene anfall

Da fikk gutten min sitt første migrene anfall og det var forferdelig skremmende slik han hev seg rundt, gråt, holdt seg til hode, ropte og skrek. Til slutt kastet han opp og litt senere var han ganske oppegående. Vondt i hode men ikke på samme måte.
Jeg tenker: Når skal dette ende, han har vært syk siden han var 6 mnd. Ørebetennelse, eksem, nese øre og hals, kikhoste osv osv. Når skal dette ende.
Snakket med legen i går ang migrene anfallet og da fortalte han meg at papirene til bup ble sendt over samme dag. Så da begynner vi en helt ny prosess her føler jeg.
Men nå er det mye her, barna vet vi går hver vår vei, barna vet de skal flytte så det er nok tøft for de og jeg kjører hode veldig for å være sikker.
Men det å bo sammen med noen jeg ikke har noe følelser for er ikke et liv, værken for meg eller barna. Jeg vil ikke barna mine skal vokse opp å tro at det å leve sammen er slik som vi har hatt det. Ikke holde rundt hverandre, ikke kysse og ikke klemmme.
Nei dette er nok riktig, men tøft for alle i overgangen.

Vallergan

Jeg har nå ikke gitt min sønn dette på en del dager. Jeg vil se om han kan endre innsovningen igjen. Blir så fortvilet for før jeg begynte på tablettene sovnet han innen 15 min, nå etter han begynte med de bruker han opp til 2 1/2 time.

Men han var våken i natt. Da hadde han hatt uhell igjen. Andre gangen på lang tid. Jeg tenker det kommer av alle forandringene her hjemme. Slik holdt han på nåe faren hans flyttet og når ting går bedre er det jeg som ødelegger rytmen hans. Blir så lei meg, men føler dette er det rette for oss i lengden.

Lekser

Lekser i går begynte som vanlig, gråt og rop. Etter lang tid med ros og oppmuntring kom han seg igjennom. Så jeg vet han kan ,men viljen er ikke der.

Nå skal jeg opp å titte på en leilighet til mandag og krysser fingrene for at det er bra. 3 soverom, 1 egt, stor tomt og midt i mellom skole og byen. Siden jeg ikke kommer til å ha bil med det første er det ganske relevant at det er sentralt i forbindelse med skole og butikk. Kanskje jeg har litt lykke med meg på veien nå.

Humøret til gutten

Han er som en hormonbombe. Pluttselig kan han bli sinna, skrike og beskylde alle for alt. Senere er han verdens herligste. Det er frustrerende for man vet liksom aldri. Nå håper jeg bare bup får kommet igjen og ting skjer rundt oss.

Pappan til gutten

Jeg har ikke mottat en mail, mld eller tlf ang noe sammvær den nærmeste tid, blir så skuffet for barna. Gutten har en mobil og har sendt far en mld så de har pratet på tlf, men far må se å få ut fingeren snart. Han kan ikke holde på slik, samtidig vet jeg at slik har han alltid vært og jeg vet at slik vil det fortsette å være. Trist men sant. Kjempe vondt å se gutten savne sin far så mye.