Unike Barn

Det som skjer når en mor, vaskehjelp, kokk, sykepleier, psykolog, kjæreste, innkjøper begynner å fuske, faller alt. Jeg våknet i dag med totalt sprengte bihuler og smerter i hele ansiktet. I tilegg satte 8 åringen seg på bakbeina når han skulle bli hentet,.Hadde avtalt med ei venninne at hun skulle ta med seg han til skolen. Dere skjønner, 8 åringen hadde satt seg ned på rommet med ps2 spill og da er det en kamp å få han avgårde. Så da måtte jeg gjentatte ganger be han slå av og til slutt måtte jeg slå av og da blir det skrik. Prøver å fortelle han hvorfor, forklare han hvorfor han ikke kan sitte mer. Men lite går inn når han holder seg for ørene og sier la la la la..... Jeg fikk i allefall han ut av rommet tatt på han jakken og sekken. Så gikk han ut utrolig sur og grinete og nektet å gå hjem. Så lenge det er oppholdsvær syntes jeg han kan gå for det er ikke lange biten, iallefall hjem for da har han god tid, noe han absolutt tar. Man får så dårlig sammvittighet av så lite som mor og ...

Sønn min går på sfo 50%. Noe som han og jeg syntes er greit. Han trives kjempe godt der og får utøp for sin energi. I dag har jeg hatt så vanvittig hodepine i hode, tablett hjalp ikke.Om det er øreverk vet jeg ikke men har nå problemer med å åpne munn min....? Igjen forteller jeg at han ikke har den muligheten til å dra til sin far, siden han bor 2fly timer unna. Selv har jeg hatt 4 ganger nesten barnefri på 1 år nå. Syntes det er vanskelig for handlingene til 8 åringen er mange ganger ubevisse, men sammtidig jobber jeg med det at han ikke skal grine eller sutre seg til viljen sin. hos meg klarer han ikke det, men de andre barna orker ikke høre på han og gir seg. Det blir så feil og det sa jeg til de. De må stå på sitt og ikke la han vite at han kommer igjennom med sutring. Ja ja, det vartiden før sfo slutt. Kl var 16.50 og jeg raser inn i bilen for å hente 8 åringen min. Da finner jeg ut at han har sniket med seg mobilen sin.......jippi.........(den har han fått pga besøk hos f...

Min sønn 8 år har ikke evnen til å ordne seg selv på morgenkvisten, annet enn når han selv bestemmer seg for det. Han kan overaske til tider med å ha kledd på seg selv alt og det er bra. Men stort sett må jeg si navnet hans 20 ganger før han hører og ofte kan det skape en konflikt her hjemme. I dag gikk egentlig alt greit, ikke hadde han hatt uhell(tisse på seg om natten) og kle på seg gjorde han relativt greit. Ta på seg skoene tar alltid mer tid i tilegg til det å i heletatt få med ranselen. I dag kjører jeg han, ofte sykler vi. Jeg kan ikke la han gå alene, han ville aldri ha rekt fram til skolen i tide. Når han slutter bruker han opp til 2 timer hjem på en strekning på kanskje 500-600 meter. Klart han har alltid en forklaring på det, som heisekrana som tok hele fortauet og han måtte vente eller de gangene han får sitte på gravemaskin på byggefeltet her. Litt generelt, han er ferdig hos ppt og hendvist til bup nå. Jeg selv måtte ta kontakt med lege for å komme i kontakt med barneps...

Siden jeg har begynt å skrive en bok om det å "leve med et barn som sliter" er det greit for meg å bruke denne bloggen, siden boken starter i utgangspunktet fra i fjor. Da blir det lettere for meg å holde tritt med hva som skjer når jeg kommer så langt i boka som i dette tidspunktet. Generelt er min sønn under utredning nå pga adhd, ikke nok med at det tar noe vanvittig lang tid, men i tilegg sliter han psykisk med savn etter han far flyttet langt av gårde. Det er så mye rundt alt, skole,venner,fritid,daglig, hele tiden bli tappet for energi men ennå måtte holde hode oppe for resten av familien. Aldri avlastning og ikke er det å overlate gutten til hvem som helst. Akkurat i dag orker jeg nok ikke å skrive noe mer enn dette, for med den minimale nattesøvnen jeg har får føler jeg meg som et bommulshode.