Diagnoser og Depresjoner
Alt jeg er nå er sinna. Irritert, forbanna og på en måte vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Gutten her har slitet i all tid vedrørene sin far som hele tiden faller ut. Hva mener jeg med faller ut, jo sier ting han ikke klarer å holde, prioriterer alle andre untatt denne gutten som roper etter hjelp. Han roper etter litt kvalitetstid med sin far og alt han får er skuffelser på skuffelser. Ikke en gang, emn gang på gang. Tidliggere var det jeg som tok imot disse skuffelsene direkte, så måtte jeg skuffe gutten, nå er gutten 12år og mottar skuffelsene direkte. Dette er hjertaskjerende. Gutten starter med å avvise andre først, så blir han i opposisjon også knekker han sammen i gråt og alt kommer om hvordan han ønsker er pappan sin i sitt liv. Som en pappa er, prioriterer og fremhever barnet. Jeg har nå sittet å snakket med gutten min i lang tid og gutten sier " når du sier vi skal ne så skjer det, når pappa lover noe blir det aldri av". Jeg prøver å dempe smertene til gutten ...