I morgen starter utprøvningen av medisiner.
Rart å tenke på. For ca 6 år siden startet første møtet som skulle føre til en års lang utredning til min gutt. Jeg angrer ikke på noe og ville gjort det samme igjen. Jeg har i så mange år sagt nei til medisinering. Nettopp pga mye annet skal lige til rette. Områdeperdiater mente gutten ikke var et adhd tilfelle, mye peker mot. Jeg har i så mange år sagt nei, pga gutten min, men nå er han så stor. Jeg hører hva han sier og som mor er det drepen å vite at han lider. "mamma, jeg har så mye i hode og får det ikke ut" var det som fikk meg til å tenke at denne gutten er stor nok. Nå kan han gi tilbake meldinger om sin egen vel og ve, formen og div. 4 uker fremover blir en spennende tid. Jeg syntes nå det sosiale til min sønn har dabbet litt av etter han flyttet til sin far. Han er ikke så ofte ute, når han bodde her leket han hele tiden ute og jeg måtte hente han inn. Det bekymrer meg litt, men jeg har en verbal munn som følger med min kropp så jeg fikk lettet på hva jeg mente. I ...