Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2009

Atter en våken natt her i gården.

SKOLEN Min gutt byttet skole pga flytting nå etter sommeren. Mange blanede følelser for oss alle dette. Fra å gå fra en liten skole hvor all oppførsel og attferd var gjenomsiktig til å komme på en stor skole hvor en klasse består av 50 elever. Gutten her tilpasset seg rimelig fort, da han er ekstrem sosial og han trives veldig. Tror det har mye med at det er mange og når en ting blir gjort så vet ikke alle om det. Gutten min trives i allefall og det tilfredstilte meg i en lang tid. Problemet ble etterhver lærere, ikke en men 4 stk som både min gutt og jeg skulle forholde oss til. Når du har et barn som sliter uansett hvordan kan det være ganske så frustrerende med så mange å forholde seg til. Beskjeder går på kryss og tvers. Jeg har vel forholdt meg rolig i lang tid siden min gutt trivdes så godt på skolen, men jeg sjønte etter en del mnd at jeg må sloss med disse lærerene for å komme i havn med hva en gutt har krav på når det gjelder evt tilrettelegging. Fra å gå fra en skole hvor d...

Diagnosen F90.0

Bilde
Snart skal jeg og far til mekling som min advokat hendviste til. Far møtte min advokats brev med en samværsordning først i desember. Da 4 mnd etter han fikk det første brevet fra advokaten min. Ikke så imponerende. Samværsorningen far la til var alt annet enn noe å møte imot da barnet her trenger faste samvær og forutsigbarhet. Alt som stod der var "alt etter avtale"? Hvordan skal det gå da, når far ikke klarer å sende en mail, svare på et brev eller følge opp reisetider til barnet. Off, nei jeg er ferdig med å føye meg i denne saken for min sønn, han skal ha forutsigbarhet og faste rutiner. Meklingen nærmer seg og jeg har ganske så blandede følelser her. Litt pga far vet så lite om de fire siste årene om hva som har skjedd i hele tatt. Vet ingenting om hva som foregår på skole og han aner ikke at hans sønn nå har fått diagnosen F90.0 Ja,ja alt jeg vet er at å være mor til et barn i utredning som har holdt på snart i 4 år så lar jeg meg ikke lengere pirke på nesa...