Ringte advokat i går.
Selvom jeg i over to år har levd i et slagt håp, må jeg bare innfinne meg i at far ikke vil og er villig til å ta seg tiden til å tilrettelegge sammværet. Som jeg skjønner så ønsker far å ha han da 3 uker i juletiden for da har HAN tid...? Hver gang tlf sammtalen er i gang her med far, prater han alltid om bidrag og penger, aldri gutten. Jeg hadde sagt opp pengene jeg fikk derfra hadde han bare stilt opp på den måten gutten her trenger. Han trenger struktur, han trenger å vite, da ha en kalender hvor han kan se når neste gang han skal til faren sin...........men jeg føler jeg kjemper i mørket her. Jeg må ærlig innrømme det er tøft å svelge at alt har gått så langt som det har kommet til nå, jeg hadde virkelig håp at det skulle rette seg, at far ville ha vilje til å legge slike ting til rette. Så til uken vil jeg få en tlf av advokaten min, sette opp time og starte en prosess jeg helst ville vært foruten. Jeg har begynt å samle alle papirer som har opphopet seg i løpet av disse to årene...